Hva er faste kjørespor?

Faste kjørespor innebærer at alle operasjoner på jordet foregår på faste arbeidsbredder, og alle kjøringer skjer i samme spor. For å kjøre med faste kjørespor må maskiner og hjulavstand være tilpasset de samme faste sporene, på den måten blir det ingen kjørebelasting utenom disse sporene. I de fleste tilfeller er det en forutsetning at maskinene er utstyrt med posisjonsutstyr med tilstrekkelig nøyaktighet, og helst også autostyring, for å kunne kjøre i de samme sporene igjen og igjen. Men det er imidlertid ikke nødvendig å ha dette for alle arbeidsoperasjonene. En gårdbruker i Vestfold som praktiserer faste kjørespor i grovfôrdyrkinga bruker traktor med GPS-utstyr med RKT signaler ved gjødselspredning, slått og samlerive. Sprederive og lessevogn går uten GPS-hjelp. Han erfarer en mer effektiv kjøring med mindre overlapp, raskere gjenvekst etter slått, bedre varighet og større avlinger.

Nlr 58458687220
Grashøsting i Vestfold med faste kjørespor. Foto: Jon Herman Wold-Hansen.

I grovfôrdyrking er det mange overkjøringer

Grovfôrdyrking er en produksjon med mange overkjøringer i løpet av en sesong, og dermed en produksjon der faste kjørespor kan være til ekstra stor nytte. Harper Adams Universitet i England har kartlagt overkjøringer ved tilfeldig kjøring med to høstelinjer, rundballer og eksaktsnitter i løpet av en slått. Resultatet var at henholdsvis 63,4 prosent og 63,8 prosent av arealet ble trafikkert. Ved bruk av faste kjørespor kan arealet som blir kjørt på reduseres ned til 10 - 25 prosent avhengig av arbeidsbredder.

Gårdsbrukene blir stadig større og dette kan innebære tyngre maskiner, i Danmark har eksempelvis traktorvekten økt fra 2,6 tonn i 1970 til 6,6 tonn i 2000. Større driftsenheter kan også i noen tilfeller føre til mer kjøring under mindre gunstige forhold. Dette er faktorer som fører mer jordpakking. Jordpakking kan føre med seg mange negative konsekvenser som avlingstap, jorderosjon, tap av næringsstoffer og redusere jordas evne til å ta unna vann og næring. Resultater fra forsøk viser at faste kjørespor har et potensial for å øke avlingene, men mye av forsøkene er gjennomført i andre kulturer enn gras. Flere av forsøkene er ikke direkte sammenlignbare for hva vi kan forvente i Norge da både klima, arrondering, værforhold og jordsmonn er ulikt. Det har imidlertid vært flere forsøk med jordpakking i Norge som viser en sikker økning i grasavling der det ikke har blitt kjørt. Figuren under viser antall forsøk som har blitt utført med faste kjørespor på verdensbasis. Det er få forsøk i grasproduksjon, men de forsøkene som er (4 stk.) viser at det har gitt en avlingsøkning på 35 % med faste kjørespor sammenlignet med tilfeldig kjøring.

Figuren under viser antall forsøk som har blitt utført med faste kjørespor på verdensbasis. Det er få forsøk i grasproduksjon, men de forsøkene som er (4 stk.) viser at det har gitt en avlingsøkning på 35 % med faste kjørespor sammenlignet med tilfeldig kjøring.

Chamen 2011

Kan faste kjørespor bidra til å bevare kløveren lenger?

Gårdbrukerne erfarer at kløverandelen avtar med engårene. En av årsakene til at kløver går ut er kjøre- og pakkeskader. Faste kjørespor kan bevare innholdet av kløver som er en viktig komponent i en næringsrik eng. Det er gjort flere forsøk i Norge der en har sett på hvordan kløver blir påvirket av pakking. Hansen (1996) fant en reduksjon i kløverinnhold på åtte prosent etter tre år på jord som var pakket sammenlignet med jord som ikke var pakket. I dette førsøket var det en reduksjon av rødkløver etter pakking, og en økning av kvitkløver og alsikekløver. Lunnan et al. (2017) fant derimot ingen sikker effekt på det totale kløverinnholdet i forsøk med pakking, men også her endret sammensetningen av kløver seg etter pakking, det ble mer hvitkløver og mindre rødkløver. I flere gårdsreportasjer fra inn og utland har gårdbrukere som bruker faste kjørespor uttalt at de synes de klarer å bevare en høy kløverandel lengere ved faste kjørespor, enn ved tidligere kjøremønster.

Hvordan påvirker kjøring med tunge maskiner planterøttene?

Belgvekster er en viktig bestanddel i godt grovfôr. Rød- og hvitkløver, som er de mest vanlige belgvekstene, har ulik voksemåte og egenskaper. Rødkløver sprer seg ikke vegetativt og må bruke samme rota hele livet. Gjenveksten hos rødkløver skjer derfor i hovedsak i fra nydanna skudd i kronen (overgangen mellom skudd og pålerot) og spredning i enga skjer med frø. Kjøring med traktor og redskap, særlig under ugunstige forhold kan gi knuseskader på rødkløveren og sår på krona som igjen kan bli infisert av sopp/bakterier og kløverplanta kan dø. Hvitkløveren derimot har krypende stengler og lager nye røtter fra leddknutene. Dette er med på å gjøre hvitkløver mer motstandsdyktig mot kjøring, hvis en del av planta blir ødelagt vil det ofte ikke ødelegge for videre formering.

Nlr 61341721946
Rødkløverrot (venstre) og hvitkløver (høyre). Kilde: Fôrvekster, av Jostein Skår)

Det er flere forsøk som viser at jordpakking reduserer rotvekst. Colombi & Walter (2017) har undersøkt rotvekst hos forskjellige hvetesorter på jord med forskjellig tetthet, og har tatt røntgenbilder av røttene underveis. Bildene er veldig illustrative for hvordan røttene utvikler seg ved forskjellig jordtetthet. I den røde kolonnen er hvetesortene som har vokst ved høyest jordtetthet, det vil si har blitt utsatt for mest jordpakking. Redusert rotvekst svekker næringsopptak og kan gi dårligere plantevekst.

Nlr 64260727574
Colombi & Walter (2017)

Smart kjøring

Det er ikke i alle tilfeller at helt faste kjørespor er gjennomførbart av ulike årsaker. Ofte vil det være kostbart å investere i nødvendig utstyr for å få arbeidsbredder som går opp. Men en kan komme langt ved å planlegge kjøringen på enga bedre og kjøre mer bevisst. Ta for eksempel sanking av rundballer. Kan det være mer rasjonelt å lage en kjørevei på jordet som man alltid tar utgangspunkt i når rundballene skal sankes? Se bilde under.

Kjoeremoenster ja
Illustrasjon av Jogeir Agjeld, NLR.

Faste kjørespor har nødvendigvis ikke like stort potensiale for avlingsøkning eller er like rasjonelt på alle arealer. Ved å kjøre på en gjennomtenkt og smartere måte på jordet, vil det føre med seg mange av de samme gevinstene en oppnår ved faste kjørespor, bare i en mindre grad. Uansett er det alltid viktig å ha i bakhodet når en skal ut på jordet at det er den første overkjøringen som gir størst skade på jorda, og jo våtere forhold det er jo større blir påvirkningen på jord og planter.

Pågående prosjekt med faste kjørespor

Norsk landbruksrådgiving Viken og Øst har et pågående prosjekt med faste kjørespor i grovfôrdyrkinga.

Referanser:

Chyba J, Kroulík M, Krištof K, Misiewicz P, Smith, E., (2014) Farm machinery passes, compaction and water flow through arable soil. Project report. Harper Adams university

Colombi T., & Walter A. (2017) Genetic Diversity under Soil Compaction in Wheat: Root Number as a Promising Trait for Early Plant Vigor.

Gasso V., Sørensen A.G, Oudshoorn F.W., Green O. (2013) Controlled traffic farming: A review of the environmental impacts. European Journal og Agronomy 48. Side 66-73.

Lunnan T, Rivedal, S., Stürite, I. (2017) Effektar av traktorkøyring, gjødsling og frøblanding på avling, botanisk samansetjing, fôrkvalitet, nitrogenopptak og nitrogenfiksering i eng. NIBIO rapport 3. Nr.81.

Hansen, S. (1995) Effects of manure treatment and soil compaction on plant production of a dairy farm system converting to organic farming practice. Agriculture, Ecosystems & Environment. Volume 56, Issue 3, Mars 1996, side 173-186

Nlr 58458593903
Vi må ta vare på kløveren i enga. Foto: Julie Wiik