Roteksudater fra levende fangvekster, og etter hvert de døde planterestene, fôrer jordlivet. Røttene armerer jorda, kanskje til og med løsner eventuelle kjøreskader. I sum limer dette jordpartiklene sammen til fine gryn. Disse gryna – aggregatene - er sterkere, og tåler mer regn før de rives fra hverandre og flyter utover enn der det ikke er plantevekst. Vi sier at aggregatstabiliteten øker. God aggregatstabilitet betyr at jorda holder på seg sjøl, gjør at vatn infiltrere raskere ned i bakken, og ikke slemmes så lett tid. Tilslemma jord gjennom høst og vinter vil ha større overflateavrenning, og i verstefall fall vil mange bekker små av overflatevatn, bli til gravende bekker på jordet ditt.
Tilskudd
Satser for fangvekster er kr 140 pr daa i prioriterte områder, og 110 i de øvrige områdene.
Merk at fangvektstilskuddet kan gis sammen med tilskudd om utsatt jordarbeiding. Her varierer satsene mye etter erosjonsklasse og eventuelt dråg.
Så og tresk i tide!
For å være berettiget tilskudd må fangvekstene være godt etablert før vinteren, dvs at det meste av jorda skal være dekket med grønn plantemasse. (Har du dyr, kan det beites, men ikke mer enn at det fortsatt er grønt plantemateriale før vinteren trer inn). For å få til dette må du så i tide! Dette betyr at i tjukke åkre som treskes sent – dvs i september – er det ingen vits å prøve fangvekster. Best mulighet for å lykkes er at det er treska og sådd innen medio august. Vi sier ikke at det ikke lykkes ved senere såing, men da er du mer prisgitt været. Etter august reduseres mulighetene for å lykkes relativt fort. Er det en del bunnugras i kornåkeren, reduserer også dette spiringa av fangvekstene.
Gode blandinger
Både Felleskjøpet og Strand Unikorn har velfungerende blandinger. Blandinger med oljereddik, forreddik, honningurt og vikker, fungerer bra, og kan spres med sentrifugalspreder. Disse artene spirer Blandinger med raigras bør såes med direktesåmaskin rett etter tresking. Frøfirmaene har oppgitt hvilke blandinger som kan såes med sentrifugalspreder eller ikke.
Såing etter tresking anbefales kun helt ned mot Mjøsa, og det må brukes ei direktesåmaskin som bearbeider jorda minimalt. Såmaskina må takle halm. Lang halmstubb gjør at såmaskina går bedre, men samtidig vil dette også gjøre at fangveksten kan få litt mindre lys osv. Vi må få mer erfaring på dette.
Utfrysing eller overvintrende?
Arter som overvintrer er best for jorda, men du må belage deg på god pløying eller glyfosat. Vær obs på at dersom du sådde fangveksten sent, vil sannsynligheten for at ikke alle frø spirte om høsten øke, og disse kan gi litt problem våren etter om det ikke pløyes/sprøytes.
Ugrasmidler som begrenser
Enkelte ugrasmidler kan ligge igjen i jorda såpass lenge at de hemmer spiringa av noen fangvekstarter. NLR Viken informerte i en artikkel i Grønt i Fokus nr 2, at dette gjelder for midlene: Ariane S, Broadway Star, Alliance, Ally Class, Mustang Forte, stor dose Express Gold/CDQ og DFF.
Sammen med NLR Viken og Øst har vi anlagt forsøk på dette. Grasarter, inkl. korn, påvirkes lite av disse midlene. Ca 15 kg korn/daa er da aktuelt. Rug bør komme ned i bakken for å spire. Såing med sentrifugalspreder, men tromling rett etter tresking kan muligens fungere. Ev såing rett etter tresking med dirkete såmaskin som lager minimale spor, og som takler halm. Havre skal kunne spire bra dersom den spres med sentrifugalspreder rett før tresking.
Redd for nye ugras?
Noen sier de er litt skeptiske til fangvekster ved at nye ugras kan følge med. Det er dessverre slik at alt frø vi kjøpet, aldri vil være kjemisk rent for ugrasfrø. Allsidige frøblandinger er jo artige greier, og det hevdes at dette er det beste for jorda. Alt er likevel bedre enn ingenting, så om du tenker mye på potensielle ugrasproblem, er det tryggest å velge arter som dyrkes i Norge, hvor vi tross alt har en velfungerende floghavrekontroll osv. Har du igjen noe såkorn, bruk dette. Vårsådd underkultur/fangvekster, slik som kvitkløver/rødkløver og timotei/engsvingel etc. vil gi økt variasjon.
Flere fordeler enn ulemper
Som med alt anna her i livet – fangvekster gir heller aldri bare fordeler. Ulempene er beskrevet over, og muligens finnes flere. Forskning i inn- og utland viser likevel at fordelene er større enn ulempene! Ta en prat med oss, og prøving på et begrensa areal er alltid fornuftig i starten.
