Forutsetninger for å lykkes med økologisk kornproduksjon

Flere enn vanlig har i den siste og ustabile tiden vurdert å legge om kornproduksjonen sin til økologisk drift. Viktige hensyn å ta ved eventuell omlegging relaterer til jord og jordtilstand, vekstskifte, avling og gjødsling i den konvensjonelle produksjonen, husdyrhold, bygninger og redskaper (infrastruktur), ugras, sykdommer og skadedyr og til slutt arbeidssituasjonen på gården.

Jordart og tilstand

De fleste jordtyper kan fungere godt i økologisk produksjon, men noen fungerer bedre enn andre. Innholdet av organisk materiale eller mold, er en veldig viktig forutsetning for å drive økologisk – ettersom innholdet i stor grad bestemmer hvor mye plantetilgjengelige næringsstoff som frigis over tid. Dette grunnet jordlivet som bruker det organiske materialet som mat og gjennom denne prosessen frigir tilgjengelige plantenæringsstoffer. Noen jordtyper bevarer det organiske materialet bedre i jorden enn andre. Leirjordtyper er gode eksempler på jordtyper som holder godt på mold, og heldigvis finnes det mye morenelettleire i områdene rundt Mjøsa. Leire danner komplekse forbindelser med organisk materiale slik at man danner stabile jordaggregater (figur 1), der det organiske materialet i mindre grad vaskes ut. Myrjordtyper er også gode jordtyper, og her er innholdet av organisk materialet allerede høyt, problemet blir heller ofte drenering og/eller pH. Til tross for å være bortskjemt med god jord finnes det også i Innlandet lettere jordtyper, bestående hovedsakelig av silt og/eller sand. Disse egner seg i mindre grad til økologisk drift, ettersom man ofte har vanskeligheter med å bygge opp moldinnholdet i jorden. Silt- og sandpartikler danner ikke de samme forbindelsene med organisk materiale som leirpartiklene gjør, og dermed får man dårligere aggregering (Bysveen, 2022).

Andre faktorer som også er spesielt viktig å ta høyde for er pH i jorden og dreneringstilstanden. Er pHen for lav eller for høy vil ikke mikroorganismene i jorden trives og de plantenæringsstoffene som kunne vært frigjort, blir ikke det. God drenering er også viktig for å få oksygen ned i jordprofilet, både til røttene og mikrolivet – dermed bør du tenke på om jorden din er pakket eller ei, og om det har blitt foretatt grøfting. Det viktigste grunnlaget for vurdering av omlegging ligger i jordprøvene dine, der ligger informasjon om innhold av organisk materiale, pH-nivå og innhold av ulike næringsstoffer i jorden.

Vekstskifte, avling og gjødsling

For å få en indikasjon på om økologisk drift passer for din gård er det lurt å ta i betraktning om produksjonen av korn er vellykket konvensjonelt. Tilskudd er en hjelpende hånd i det økologiske, men man bør likevel bestrebe avlinger over 400 kg/daa, helst ikke under dette, og definitivt ikke under 300 kg/daa for at det skal komme ut på lik linje med konvensjonelt rent økonomisk. Dermed blir spørsmålet, hva får du i avling når du dyrker konvensjonelt? Er svaret under 350 kg/daa bør man være forsiktig med tro at økologisk vil gi gevinst.

Hvordan har vekstskifte vært mens det har blitt drevet konvensjonelt, har det vært godt vekstskifte eller ensidig med korn? Dette kan være med å si noe om tilstanden til jorden, spesielt med tanke sykdommer og skadedyr. Et godt vekstskifte forebygger dette. I og med at sprøyting ikke kan benyttes i økologisk er det enda viktigere å tenke på vekstskifte ved eventuell omlegging – det er kjernen i forebygging av sykdommer og skadedyr.

Hvor mye det har blitt gjødslet med, og hva slags gjødsel som har blitt brukt gir et godt bilde på hvor mye som skal til for å oppnå de avlingene man har. Er behovet stort? Klarer man å erstatte det med husdyrgjødsel og/eller annen gjødsel som er godkjent økologisk? Slike spørsmål må man stille seg.

Husdyrhold og gjødsling

Det blir ofte sagt at husdyrhold er en forutsetning for å dyrke økologisk, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Har man naboer man enten kan få eller kjøpe husdyrgjødsel fra, vil det fungere ypperlig. De fleste som driver økologisk har tilgang på husdyrgjødsel, det er sant. Likevel er det noen som driver økologisk og bruker handelsgjødsel som er godkjent økologisk, det kan være alt fra pelletert hønsegjødsel til biorest (flytende). Tilbudet på handelsgjødsel godkjent i økologisk er økende, og man kan i større grad få tak i det man har behov for. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er en stor fordel å ha tilgang på husdyrgjødsel, det er tross alt bondens gull. Andre faktorer som øker næringstilførselen til kulturplanten er vekstskifte, samt grønngjødsling og bruk av belgvekster som fikserer Nitrogen fra luft til jord.

I og med at sprøyting ikke kan gjøres i økologisk produksjon blir det desto mer aktuelt med mekanisk ugrasregulering på høsten og/eller våren. Det går også an å drive økologisk og ha redusert jordarbeiding, men det kan øke problemet med ugras. Man bør minst ha tilgang på plog, harv og ugrasharv med tanke på jordarbeiding og ugrasregulering. Om man har en møkkum til husdyrgjødsel er det også en fordel ettersom man kan lagre husdyrgjødselen til når man har behov for det.

Ugras, sjukdommer og skadedyr

Hvis man er klar over at man har problemer med rotugras, er det gunstig å prøve å bli kvitt dette problemet før man går inn i en karensperiode. Når karensperioden begynner, har man ikke lov til å bruke kjemiske metoder for å bekjempe rotugraset, og har man ikke fått bukt med problemet på forhånd kan dette mulig bli et stort problem. For eksempel kan man prøve å bli kvitt problemet ved kjemisk bekjempelse på høsten, og deretter gå inn i karensperioden påfølgende vår. Når det gjelder sykdommer og skadedyr, er de beste bekjempelsesmetodene vekstskifte, bruk av resistente sorter, jordarbeiding og biologisk mangfold. Vekstskifte vil minske faren for å overføre sykdommer og skadedyr til neste års kulturvekst ettersom sykdommer og skadedyr ofte angriper samme planteart eller plantefamilie. Vekstskifte, samplanting og ingen bruk av kjemiske midler fører også til økt biologisk mangfold, både i jorden og over bakken. Dette hjelper å holde både sykdommer og skadedyr i sjakk.

Jordarbeiding er et godt tiltak siden sykdommer og skadedyr ofte ligger igjen i halmen eller i det øverste jordlaget. Ved å vende på jorden vil man ofte bli kvitt mye av problemene.

Arbeidskapasitet

Generelt er det mindre arbeid gjennom vekstsesongen ved å drive økologisk kontra å drive konvensjonelt, spesielt siden man ikke kan bruke kjemiske midler. Man pløyer enten på høsten eller våren, harver/slodder, sår og eventuelt tromler. Deretter blindharver man for å hindre oppspiring av ugras, og ugrasharver helst en gang til når kornet er på 2-3 bladstadiet hvis det er behov for det. Etter dette gjør man i praksis ikke så mye før man høster kornet. Likevel, uansett hvor godt man forbereder seg selv på å takle ugras før man legger om driften, vil det alltid bli noe ugras og man må forberede seg på at man må leie inn noe sommerhjelp til å drive med luking på sommeren.

Referanser

• Bysveen, Kari. (2022). Jordstruktur på ulike jordarter og produksjoner i Innlandet. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. Tilgjengelig fra: Jordstruktur på ulike jordarter og produksjoner i… | NLR Innlandet
• Hansen, Sissel., Løes, Anne-Kristin., McKinnon, Kirsty. (2019). Grønngjødsel. Agropub. Tilgjengelig fra: Grønngjødsel @ Agropub.
• Hetrick, Sarah., Ketterings, Quirine., Czymmek, Karl., Sadeghpour, Amir., Langner, Amy., O’Neill, Kitty., Gabriel, Aaron. (2016). Improving Aggregate Stability. Cornell University Cooperative Extension, Agronomy Fact Sheet Series, Fact Sheet 95. Tilgjengelig fra: Improving Aggregate Stability (cornell.edu).