Kampen mot gjengroing med kratt og skog er viktig for å ta vare på beitekvalitet. Kommunen skal godkjenne om arealet tilfredsstiller krava til innmarksbeite.
Les mer ›Det er mye lettere å holde ved like et beite enn å begynne fra bånn av i beiter der det har vokst opp igjen skog i løpet av 25-40 år.
Les mer ›Krattknusing kan være en aktuell måte å forbedre beiter på i lågfjellet. Ikke alle som har gjort det i utmark har vært like heldige med resultatet.
Les mer ›Nå er de aller fleste sau og storfè (ammekyr og ungdyr) sendt til skogs eller fjells. Da er det fin anledning til å ta en rufs for å stelle beitene.
Les mer ›Sukker er for de aller fleste hester uproblematisk. Samtidig er sukker ofte relatert til forfangenhet hos hest. Sukkerinnholdet i grovfôr varierer i stor grad med vekstforhold og tørrstoffnivå.
Les mer ›Det er øyeblikkelig tid for beiteslipp. Vi frisker derfor opp litt om gode beitestrategier og god beiteplanlegging.
Les mer ›Gras er det vanligste beitet til både storfè og sau. Men veksten til gras er voldsom på vår- forsommer, men sterkt avtagende utover høsten.
Les mer ›Ugrasa vassarve og linbendel er nært beslekta og hører begge til Nellikfamilien. De er mest vanlige i gjenlegg og kan mange steder være aktuelle å bekjempe nå framover.
Les mer ›På beiteareal som berre blir nytta til kulturbeite og ikkje til slått, er det krevjande å halde høg kvalitet på beitet over tid. Medveten beiting og førebyggjande ugraskamp er dei beste tiltaka.
Les mer ›Fokuset på dyrevelferd og hvordan dyr kan holdes, er økende.
Les mer ›