Flere slåtter endrer gjødslinga

29.04.2020 (Oppdatert: 29.04.2020) Mari Hage Landsverk

Mer eng blir slått tre og fire ganger enn før. Å gå over til flere slåtter betyr at du bør gjødsle mer, men mindre og oftere, og fordele næringsstoffene annerledes.

Flere slåtter krever at du kjører ut gjødsla raskt etter slått. (Foto: Dagfinn Ystad)

De siste åra er det blitt mer vanlig med tre- og kanskje fireslåttsystem, først og fremst hos mjølkebønder og andre med store krav til kvalitet. Men pga. klima og lengre vekstsesong kan også andre komme i den situasjonen. Hyppig slått går gjerne utover varigheten på enga. God tilpassa gjødsling til slik slåtteeng gir bedre ressursutnytting og jevnere fôrkvalitet. Vi ser her på både to, tre og fire slåtter i eng.

Gjødsling er komplisert

Gjødsling av eng er sammensatt, mange faktorer virker inn. Gjødselstrategien bør bestemmes ut fra bruken av arealet og avlingspotensialet. Frigjøring fra jord, N-produksjon fra kløver og andre belgvekster og tilførsel/effekt av husdyrgjødsel er med og regulerer behovet for mineralgjødsel.

For å få mer presisjon og finne riktig mengde og type mineralgjødsel som det må suppleres med, må du først ha svar på de store usikkerhetsfaktorene avling og mengde/innhold i husdyrgjødsel (hvis det brukes). I etterkant av vekstsesongen bør det tas grovfôranalyse som også inkluderer mineralanalyse. Med den kan du lettere korrigere gjødslingspraksisen din.

Det er mange flere ting enn gjødselmengde og -fordeling som påvirker gjødselutnyttinga. Noen faktorer kan vi styre, andre ikke. I den sammenheng vil vi nevne pH. Mange grovfôrbønder har altfor mange lave pH-verdier. Kalk må opprioriteres for å få god gjødselutnyttelse!

Kalk gir bedre gjødselutnytting

pH på 5,9-6,5 er ønskelig til grovfôr. pH er et mål for konsentrasjonen av H⁺-ioner. H⁺ og Al3+gir aktiv forsuring. Dette påvirker sterkt tilgjengeligheten av jordas næringsstoffer, se figur 1.

Figur 1. Jordas pH påvirker næringsstoffenes tilgjengelighet.

 

Det er ikke pH i seg selv som er skadelig, men effekten av løst aluminium som det er mye av i jord med lav pH. Dette påvirker rotveksten negativt på flere måter og spesielt unge planter er utsatt. Liten vekst under bakken gir liten vekst over bakken. Viktige nitrogen-, fosfor- og svovelforbindelser opptas som negative ioner, og de er det mer av ved høyere pH.

pH synker over tid pga. utvasking, fjerning av avling, nedbrytning av organisk materiale, mineralgjødsel og sur nedbør. Derfor må denne balansen gjenopprettes – gjennom kalk. Få oversikt over tilstanden hos deg og ta tak!

Avlingsnivå avgjør gjødselstyrke

Et utgangspunkt er reelt/faktisk avlingsnivå – et annet hva som er potensielt avlingsnivå. Faktisk avlingsnivå bør de fleste få bedre oversikt over (helst på skiftenivå) ved registrering av antall lass i slåtten eller antall m3 silo og vekt pr m3, antall rundballer per skifte og vekt per rundball. I tillegg må det fôranalyser til som forteller om tørrstoff- og næringsinnhold. Først da har du noenlunde oversikt over faktisk avling.

Men er ditt faktiske avlingsnivå ditt potensielle avlingsnivå? Vi mistenker at avlingspotensialet av ulike grunner ikke blir utnytta. Tildelte gjødselmengder blir hos mange ikke differensiert nok under gjødsling. Gjødsles nyenga likedan som gammelenga?

Høye avlinger gir bedre økonomi

Flere slåtter betyr oftest høyere avlinger. Det betyr igjen mulighet for flere dyr, mindre leiejord, transportkostnader og organisering, eller mer jord til andre vekster. Høye avlinger gir lave grovfôrkostnader pdr produsert enhet. Beregninger viser god sammenheng mellom høye avlinger/høy grovfôrandel og god økonomi. Høy avling må følges opp med tilførsel av nok næring.

Jo flere slåtter du skal ta, jo mindre tid til gjenvekst blir det mellom slåttene. Derfor er det også ekstra viktig å få ut både husdyrgjødsel og mineralgjødsel tidlig på våren og straks etter slått for å gi gjødsla lengst mulig virketid.

Gjødslingsnorm

Næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K) og svovel (S) er de det trengs mest av. Nitrogen er det aller viktigste næringsstoffet for vegetativ vekst hos gras. Og nitrogennivået er det som i praksis ofte styrer tilførselen av de andre næringsstoffene, spesielt dersom husdyrgjødsel ikke er inne i bildet. Moldrik jord kan frigjøre en del nitrogen hvert år. N-behov beregnes ut fra forventa avlingsnivå, antall slåtter, kvalitet og kløverandel i enga.

Tabell 1 viser at om du tar samme avling, men med ulikt antall slåtter krever flere slåtter gjerne noe mer gjødsel. Det kommer av at du ved flere slåtter tar bort gras som er yngre og som inneholder mer næring. Samtidig gir flere slåtter mindre tid mellom slåttene til mobilisering av næring. Ny gjenvekst mange ganger krever også ekstra næring.

Tabell 1. Gjødslingsnorm N, P, K og S ut fra avling (Skifteplan) – 0 prosent kløver, middels jordanalyser.

Antall slåtter

Avling, kg tørrstoff/dekar

N, kg/dekar

P, kg/dekar

K, kg/dekar

S, kg/dekar

1

400

11

1,6

7,0

2

2

400

18

1,6

8,5

 

2

600

22

2,2

12,5

2,0

2

800

24

2,8

16,5

 

3

500

20

1,9

10,5

 

3

700

24

2,5

14,5

2,0

3

900

28

3,1

18,5

2,5

4

700

26

2,5

16

2,0

4

1000

31

3,4

22

2,5

 

Avlingskorrigeringen er 2 kg N, 0,3 kg P og 2,0 kg K per 100 kg tørrstoff innenfor samme antall slåtter. Det er imidlertid satt maksgrense for N og den slår inn på 800 kg tørrstoff og to slåtter. Fosfor- og kaliumtildeling diskuteres nærmere senere i artikkelen.

Er N-gjødslinga di for svak?

Avlingsutbytte avtar med økende N-mengde. Men ved hvilket N-nivå er utbyttet lik innsatsen? Ny, god eng viser, både i Finland og i Avlingskampen i Norge både i 2014 og 2016, godt avlingsutbytte opp i 30-35 kg N per dekar ved tre slåtter. I Avlingskampen 2016 tok de seks bøndene som var med avlinger mellom 1000 og 1200 FEm/dekar. I snitt gjødslet disse bøndene med 31 kg N, 3,4 kg P og 25 kg K til sine tre slåtter og hadde veldig høy N-utnytting. Vi må ta i betraktning at dette er på relativt små areal og på ny eng, gjennomsnittet ligger nok ikke så høyt.

Ny produktiv eng er en forutsetning for høy avling. Uansett hvor du holder til så har de aller fleste muligheter for avlingsforbedring. Selv i noe høyereliggende strøk på 4-500 moh. kan man fint greie 650-700 FEm i gjennomsnittsavling, og enda mer på enkeltskifter. Det betyr behov for 22 -25kg N/dekar. Proteininnholdet i fôret sier mye om du har riktig N-nivå. Til høytytende dyr ønsker vi gjerne 140-160 g råprotein per kg tørrstoff, noe mindre til andre. Har du mer i ditt fôr kan det være at du har gjødslet for hardt med nitrogen i forhold til avlingspotensialet eller at det har gått kort tid fra gjødsling til høsting. Har du mindre kan du ha gjødsla for lite, opptaket eng har vært dårlig eller at det har gått for lang tid fra gjødsling til høsting.

Kløverkorrigering

Kløver og andre belgvekter produserer eget nitrogen. Kløverandel i enga kan være vrien å vurdere da store blad på kløver og høyere vanninnhold kan føre til overvurdering. Se bilder på hvor mye kløver det er i enga på www.agropub.no. N-tildeling korrigeres ned 2-3 kg N/dekar per 10 prosent kløver i enga. Men nitrogenfiksering er veldig avhengig av temperatur. Når du kommer opp i 600-800-1000 moh. så bør man kanskje ikke regne med større N-fiksering enn 5-4-3 kg N/dekar, mens gode strøk i lavlandet har langt bedre muligheter. Særlig vårgjødslinga kan bli i minste laget hvis man regner med mye N fra kløver og man så får en sein og kald vår.

N-fordeling gjennom sesongen

Prinsippet er at du tildeler noe N-gjødsel til hver slått du tar – se tabell 2. Det gir jevnere kvalitet. Mengdefordeling vurderes litt ut fra når man ønsker størst del av avlingen, og det har også absolutt noe med hvilke grasarter man har i enga. Stor del timotei, evt. bladfaks rettferdiggjør nok litt større andel nitrogen tidligere i sesongen enn om man har flerårig raigras eller hundegras. Stor, sein N-gjødsling på høsten virker negativt på overvintring.

 

Tabell 2. Generell anbefaling av N-fordeling i prosent av total mengde N.

Antall slåtter

1. gjødsling

2. gjødsling

3. gjødsling

4. gjødsling

2

55 %

45 %

 

 

3

45 %

35 %

20 %

 

4

35 %

30 %

25 %

10 %

 

Fosfortildeling

Gras er relativt lite fosforsensitiv og avlingsresponsen er sterkt avhengig av P-status i jorda. Fosforinnholdet i jord er nokså stabilt da det ikke vaskes ut slik nitrogen og kalium gjør. Fosforfattig jord (nybrott, jord som får lite husdyrgjødsel) må ha god årlig tilførsel og mye mer enn tabell 1 tilsier dersom P-Al ligger i området 0-3. Med høye fosforanalyser (P-Al > 15) kan du vurdere svært sterk reduksjon av den årlige fosfortildelinga i forhold til tabell 1 noen år. Men da fosforfrigjøring fra jord er svært temperaturavhengig, er det likevel viktig med noe fosfortildeling på våren når jorda er kald – selv der P-status i jorda er god.

Vi anbefaler ikke fosfortildeling på høsten til siste høsting i et treslått- eller fireslåttsystem. Mineralanalyse som viser et fosforinnhold på 2,5-3,5 gram pr kg tørrstoff tyder på bra fosfortildeling/-opptak.

Jordavhengig kaliumtildeling

I ei god grasavling fjerner vi gjerne like mye kalium som nitrogen. For å sikre stabilt kaliuminnhold i graset gjennom hele vekstsesongen bør det tilføres en balansert kaliumforsyning gjennom hele den vegetative vekstperioden. Likevel tilfører vi gjerne mindre kalium enn nitrogen fordi gras kan ta opp mye kalium fra jorda, - hvis jorda inneholder kalium. Høye gjødselpriser de siste åra har medført redusert kaliumgjødsling til eng. Det kan være positivt for noen absolutt negativt for andre. For mye kalium kan gi problemer med graskrampe og mjølkefeber, for lite kan gi avlingstap. Gjødselnormen for kalium i tabell 1 må derfor justeres for hvert skifte og noen ganger innen skiftet ut fra hva jorda kan gi.

K-HNO3-analyse nødvendig

Jordanalyser som viser både lettløselig (K-Al) og mer langsiktig kalium (K-HNO3) er nødvendig i eng. K-HNO3 trengs bare å tas en gang per skifte i løpet av en 30 årsperiode. Opphavsmaterialet endres ikke. K-Al er nyttig bare 1. og 2. året etter jordprøvetaking, seinere er K-HNO3-verdien viktigst.

Leirjorda og noe sandjord er kaliumrik (K-HNO3 >80-100), mens en del sandjord og myrjord er svært kaliumfattig (K-HNO3  <20-30). Eng på jord som har høye K-HNO3-verdier viser små avlingsutslag for kalium (selv etter flere år uten K-tildeling) i forhold til eng med lave verdier. Innen ett jorde kan jorda variere fra leire til sand. Leirdelen av jordet trenger lite kalium, sanddelen mye. Dette krever presisjonsgjødsling!

På skifter med moderat til lav K-HNO3-status bør man tilføre godt med kalium hvert år og til hver slått, særlig i områder med mye nedbør. Mineralanalyser er kjekt også i forhold til vurdering av kaliumgjødslinga. Inneholder grovfôret 18-35 g K/kg tørrstoff er det bra. Vi ønsker at forholdet mellom K og N på mineralanalysen skal ligge mellom 0,8 og 1,2.

Svoveltildeling

Svovel spiller sammen med nitrogen en viktig rolle for N-utnytting, proteininnhold og -kvalitet og har fått større fokus enn tidligere. Dette fordi bløtgjødsel som er mye brukt oppå eng har lite plantetilgjengelig svovel. Totalt bør enga få +/- 2 kg svovel i vekstsesongen. Gis mye bløtgjødsel, suppler da med svovelholdig gjødsel på vår, også til andreslått. Nybrott og moldfattig sandjord bør også få svovel seinere.

Fullgjødsel, NK-gjødsel, OPTI-NS eller den nye SULFAN-gjødsla inneholder alle svovel. Mineralanalysen bør være på 2-3 gram per kg tørrstoff. Det bør være et forhold mellom N:S på <12 i ferdig fôr for god N-utnyttelse og god proteinkvalitet.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.