pH og kalking

Velg kalk etter bruksområde og pris

Dersom en kun er ute etter å øke pH i jorda, bør en velge den kalktypen som har lavest pris i forhold til hvor mye pH øker i jorda. Så sant en ikke skal øke pH til over 7, kan dette leses ut fra pris pr tonn CaO.

For at plantene skal få en balansert tilgang på kalsium (Ca) og Magnesium (Mg), bør en sørge for at en bruker kalk med magnesium dersom magnesiumverdiene i jorda er lave. Leirjord inneholder som oftest en del magnesiumreserver, og kan gjerne tåle noen kalkinger uten magnesium, men disse lagrene reduseres dersom en kalker med rein kalsiumbasert kalk. På sandjord er det som regel mindre lager av magnesium, og en bør velge magnesiumholdig kalk hele tiden.

Kalkverdi (CaO)

Om kalken er brent (CaO) eller foreligger på hydratform (Ca(OH)₂) eller karbonatform (CaCO₃) har stor betydning for hvor effektivt kalken bidrar til å øke pH i jorda. Kalkverdien, som måles i kg CaO-verdi pr kg vare, angir hvor effektivt kalken øker pH i jorda. Pris pr tonn CaO uttrykker prisen pr ”pH-endring”. Det er også dette begrepet vi må forholde oss til når vi bestemmer oss for kalkmengden. CaO-verdi etter 1 år og etter 5 år angir hvor mye av kalken som har løst seg opp og reagert med jorda etter 1 år og 5 år. Er disse verdiene like betyr det at kalken løser seg raskt opp. Er disse verdiene forskjellige og lavere enn total CaO-verdi, betyr det at kalken trenger tid for å virke.

Prisene er for ferdigspredd kalk. Oppdatert 2024.

Vekstenes krav til pH

Ulike vekster har ulikt krav til pH på ulik jord. Bygg og kløver krever høyere pH (ca 6,1) for å trives enn for eksempel havre (ca 5,8).

Selv om en ikke skal kalke samme året som en skal dyrke gulrot og potet, er ikke dette ensbetydende med at gulrot og potet trives best i sur jord. Både gulrot og potet mistrives når pH blir lav. På grunn av skurvproblematikken ønsker vi likevel ikke for høy pH til disse vekstene, og vi unngår helst å kalke rett før dyrking. pH på 5,9 – 6,3 er gunstig. Ved frykt for skurv er det viktigere å vanne, enn å la være å kalke. Dersom en likevel velger å dyrke potet eller gulrot på jord med kalkbehov, anbefales det å ikke kalke med mer enn 300 kg karbonatkalk pr daa, og samtidig sørge for å blande kalken godt inn i jorda. Magnesium vil også bidra i positiv retning i forhold til skurv.

Det er vanlig å kalke før planting/ såing av kålvekster. For kålplantenes del er det ikke noe poeng i å ha høyere pH enn 6,0 – 6,5, men det kalkes ofte til pH 7,0 – 7,5 fordi såpass høy pH hindrer at klumprotsmitte utvikles på røttene. En må da være påpasselig med sink, mangan og bor, fordi disse næringsstoffene bindes svært godt til jorda ved høy pH. Borkalksalpeter, evt. bruk av solubor er obligatorisk og bladgjødsling med sink og mangan er aktuelt.

Som en tommelfinger-regel sier vi at 100 kg karbonatkalk øker pH med 0,1 enhet på leirholdig jord

- mens 50 kg brent kalk gjør det samme.

Tabellen er oppdatert 2024.

Jordartens betydning for hvordan det bør kalkes

Kalken virker ved at Ca²⁺-ioner og Mg²⁺-ioner fra kalken tar plassen H⁺-ioner i jordvæska og på jordpartiklene. H⁺-ionene i jorda reagerer med karbonat/ hydratdelen av kalken og blir til CO₂ eller vann. Da blir det færre H⁺-ioner i jorda og pH stiger. Hvor mye kalk som skal til for å øke pH i et vist jordvolum er avhengig av jordas bufferevne. Bufferevnen er stor når et lite volum jord har stor overfalte. En cm³ med sandjord kan ha en samlet overflate på 10 cm², mens en cm³ med leirjord kan ha en samlet overflate på 100m². Derfor skal det større mengder kalk til for å øke pH i leirjord enn i sandjord. Naturlig forsuring, eller forsuring ved at vi bruker ammoniumgjødsel vil også skje raskere på sandjord enn på leirholdig jord. På sandjord bør det derfor kalkes lite og ofte, mens det på leirjord kan kalkes sjeldnere, men med større mengder. På leir og siltholdig jord med pH 5,5 til 6,5 regner vi grovt sett at pH faller med 0,05 – 0,1 pH-enheter pr år pga bruk av ammoniumgjødsel og CO₂-trykket i lufta. I kalkylesammenheng regner vi derfor årlig kalkkostnad på 75-100 kg kalk.

Det er ikke lav pH i seg selv som er skadelig for plantene, men det at lav pH fører til at jern og aluminium løses ut fra jordpartiklene og binder seg til membranene på røttene, og dermed hindrer næringsopptak og rotutvikling. I rein organisk jord/ myrjord vil det ikke være noen mineralpartikler som aluminium kan løses ut fra, og da kan pH være så lav som 5,5 – 5,7. Det er likevel aktuelt å bruke noe kalk for at plantene skal få tilstrekkelig med Mg og Ca til stede.

Vedlikeholdskalking/ pH-økning

Dersom jordanalysene viser behov for en pH-økning på mer enn 0,8 bør en heller fordele kalkinga over to år, for å forsikre seg mot sviing på planterøttene. På eng som ikke skal pløyes om er en pH-økning på 0,5 nok for et år.

Lite magnesium i jorda

Magnesiumet er en viktig bestanddel i plantenes klorofyll, og derfor helt essensiell for fotosyntesen. Jordanalyser som viser høyere Mg-AL-verdier enn 10 mg/ 100g jord regnes for å ha rikelig innhold av Mg. Dersom Mg-AL verdiene er lavere enn 6-8 vil det være fornuftig å velge kalktyper med magnesium når en kalker. Betegnelsen ”dolomitt” betyr at kalken inneholder både kalsium og magnesium. Slike kalktyper bør da benyttes. Unngå så langt det er mulig å bruke granulert dolomitt. Den er lett å spre med egen sentrifugalspreder, men prisen gjør at den kun er aktuelt i hager eller i svært kostbare kulturer med ett akutt problem.

Kalking mot klumprot i korsblomstra vekster

Mot klumprot er det kun aktuelt å bruke brente eller halvbrente kalktyper med CaO-verdier over 70, helst over 90.

Kalken produseres ved at karbonatkalk (CaCO₃) varmes opp til ca 1000 ⁰C. Da frigis CO₂ og CaO blir igjen. Mens karbonatkalken løst i vann gir en pH på rundt 8 vil brent kalk i vann gi pH mellom 12 og 14. Den brente kalken er finmalt og dermed svært reaktiv. Om vi brukte like mange CaO-ekvivalenter med karbonatkalk og brent kalk på to jordstykker ved siden av hverandre, ville pH for en kortere tid bli løftet høyere med brent kalk enn med karbonatkalk. Etter et års tid eller så ville pH være ganske lik på de to jordstykkene. Ved oppfukting av brent kalk kan det utvikles såpass stor varme at kalken blir selvantennelig. Det er derfor viktig å unngå å få brent kalk på våte hender, slimhinner og i øynene. Skulle en være uheldig gjelder det samme som for plantevernmidler. Spyl lenge og kontakt lege. En bør ta hensyn til vind ved spredning, særlig når det spres nær bebyggelse. Det er viktig å lagre brent kalk tørt og utilgjengelig for unger.

Det anbefales at det går noen dager mellom spredning og planting fordi kalk som ikke er ferdig lesket kan svi planterøttene. Særlig skal en være oppmerksom på skarp og tørr jord. Med tanke på å unngå sviing bør en heller ikke bruke mer enn 200 kg brent kalk på et år pr daa.