Observasjonsfeltet lå i 2020 på Orkerød Gård på Jeløy. Feltet var også i år veldig jamnt og fint, og hadde god vekst. Det var i år 11 sorter som ble sammenlignet med hovedsorten Ironman.
Sortsforsøket er støttet av NLR Grøntmidler. LOG og NORGRO har bidratt med frø.
Feltvert: Richard Trevor, Jeløy
Ironman hadde i år 59 vekstdøgn og var den tidligste sorten i feltet. Den hadde relativt lite bladverk, fin åpen vekst med hoder som satt høyt og var lett å høste. Hodene var i år noe flate med relativt lite markerte buketter og halvlange greiner. Ironman hadde lite kattøyne, ikke hul stilk og lite gjennomvokste blad. Fargen var fin, knoppene middels men jamne. Hodene var faste, men hodevekten av de laveste i feltet.
Babilon (CLX 3572) ble prøvd første gang i 2018. Den hadde i år 62 vekst-døgn, var også i år litt senere enn Ironman, men i motsetning til i fjor så hadde den i år 7 dager lengre høstetid. Bladveksten var som Ironman og den var nesten like åpen, men hadde noe flere blader rundt hodet. Hodeformen var fint buet og bukettene var noe markerte. Fargen var lysere enn Ironman og hadde noe rødskjær. Hodene var like faste og knoppene hadde samme størrelse og var like jamne. Greinene varierte gjennom høste-tiden og var korte til å begynne med og ble lengre mot slutten av høstetiden, samtidig som den fikk mer markerte buketter. Babilon hadde litt tyngre hoder, lite kattøyne og ingen hule eller gjennomvokste blad. Babilon er ferdig utprøvd.
Larsson ble prøvd første gang i NLR Øst i 2019. Larsson hadde litt større bladmengde enn Ironman i år, men hadde ikke så åpen vekst. Den var tung å høste da den satt relativt dypt og hadde noe grov stengel. I år hadde Larsson 69 vekstdøgn til 50 % var høstet og den hadde omtrent like mange høstedager som Ironman. Hodeformen var relativt bra, men enkelte hoder var lite pene med markerte buketter og ujamn farge. Greinene var korte, knoppene var middels, men ujamne og hodevekten var noe tyngre enn Ironman. Larsson var fast, hadde lite kattøyne, noen hule stengler, men lite gjennomvokste blad. Larsson er ferdig utprøvd.
Andersia (SVBL 0273) ble prøvd første gang i NLR Øst i 2020. Den hadde 10 dager flere vekstdøgn enn Ironman, men var ferdig høstet etter 8 dager, 5 dager kortene enn Ironman. Andersia hadde mest bladverk, sammen med SAK 3162, og hadde relativt åpen vekst med hoder som satt veldig høyt. Hodeformen var relativt buet, med relativt korte greiner, men fasongen var veldig ujamn med huller langs kanten av hodet. Bukettene var markerte og løsnet noe fra hverandre, men knoppene var fine men litt ujamne. Hodefargen var veldig fin med lite kattøyne. Sorten hadde litt grov stengel, lite hult, men mye gjennomvokste blad. Hodevekten var god, over 100 g mer enn Ironman, Andersia var fin i andre enheter og kan prøves videre i forsøk et år til.
Shard (SV 02224) ble prøvd første gang i NLR Øst i 2020 og hadde middels plantevekst, var åpen med hoder som satt høyt og var lett å skjære. Den hadde 6 vekstdøgn mer enn Ironman og hadde like mange høstedager. Hodeformen var litt mer buet enn Ironman, greinene var kortere og stengelen litt grovere. Sorten hadde ganske markerte buketter som løsnet utover i høsteperioden. Hodefargen var lys, men med lite kattøyne. Knoppene var små, men litt ujamne. Hodene var kompakte og hadde god hodevekt. Det var noe gjennomvokste blad og litt hul stengel. Shard prøves antagelig ikke videre.
Traiano (CLX 3530) ble prøvd første gang i NLR Øst i 2020 og var 10 dager senere enn Ironman, men med like mange høstedager. Bladveksten var god og den hadde åpen vekst, men bladene dekket naboplantene som gjorde det vanskelig å se hodene. Hodene satt relativt dypt og stengelen var grov og kort, noe som gjorde den tung å skjære. I tillegg hadde den mange grove bladfester så den ble tung å blekke. Hodene var kompakte, tunge og hadde fin form med korte greiner. Hodefargen var relativt fin med lite kattøyne. Traiano hadde ganske markerte buketter som løsnet litt, den var fast med middels men noe ujamne knopper. Traiano hadde ingen gjennomvokste blad, men mange hule stengler. Traiano prøves ikke videre.
Perseus (SAK 2047) ble prøvd første gang i NLR Øst i 2020 og hadde bladverk som Traiano, var nesten like åpen, men hadde mye blader rundt hodet og hadde kort treen stengel. Vekstdøgn til 50 % høstet var en uke lenger enn Ironman, men med noe færre høstedager. Hodeformen var noe flat, uryddig og med markerte buketter som løsnet. Stengelen og greinene var som hos Ironman, hodene litt mindre og hodevekten omtrent lik, og det samme med knoppstørrelse og jamnhet. Hodefargen var veldig fin med lite kattøyne. Det var lite hul stengel og gjennomvokste blad i sorten. Perseus prøves ikke videre.
Spinnaker (SVBL 0301) ble prøvd første gang i 2020. Planteveksten var veldig god, veksten veldig åpen og hodene satt høyt. Sorten ble høstet en uke senere enn Ironman og hadde litt færre høstdager. Hodene var relativt flate, hadde uregelmessig form, var klumpete og hadde markerte buketter som løsnet litt. Greiene var middels lange og noen vokste litt nedover stengelen. Knoppene var jamne og relativt små. Hodene var faste, hadde grei farge og lite kattøyne, men fikk noe rødskjær. Stenglene var middels, og det var litt hul stengel, men mye gjennomvokste blad, Hodevekten var høyest av alle sortene. Spinnaker kan prøves neste år igjen.
Balard (SG 15-0086) ble prøvd første gang i 2020. Planteveksten var veldig god, men den var ikke så åpen og hodenen satt relativt dypt. Stengelen var kort, treen og grov med grove bladfester, som gjorde den tung å skjære. Den var ca en uke senere enn Ironman, men hadde halve høstetiden. Hodene varr omtrent like tunge som Spinnaker, hadde fin bue og relativt korte greiner, men noe markerte buketter. Fargen var fin og det var lite kattøyne, men knoppene var litt store og litt ujamne. Den hadde ingen hul stengel og ingen gjennomvokste blad. Balard var veldig tung å skjære, men siden hodene var så fine, kan den likevel prøves videre i forsøk et år til.
Gongga (SGD 15-0091) ble prøvd første gang i 2020 og hadde plantevekst og åpenhet som Balard. Stengelen var også kort, hard og planta lå med stengelen på bakken så den ble skjev, noe som gjorde den tung å skjære. Hodene var nesten like tunge som Spinnaker og Balard, og var kompakte med fin form. Bukettene var noe markerte og noe klumpete, greinene korte og det var mye grove bladfester. Fargen var fin og det var lite rødfarge og lite kattøyne. Knoppene var jamne og relativt små. Det var ingen hule stengler, men litt gjennomvokste blad. Gongga prøves ikke videre.
SVR 300 ble prøvd første gang 2020. Planteveksten var god, men den hadde litt opprett vekst med hoder som satt dypt. Veksttiden var 10 dager etter Ironman, men med kun 8 høstedager. Hodene hadde middels vekt, men godt over Ironman. Hodeformen var relativt buet, greinene middels korte og stengelen middels tykk. SVR 300 hadde noe markerte buketter som løsnet litt ved noen høstinger. Hodefargen var litt lys og den hadde noe kattøyne og noen lyse spetter (knopper) innimellom. Den var veldig fast, hadde ingen hule stengeler, men en del gjennomvokste blad. SVR 300 var finere i andre enheter og kan prøves videre i forsøk et år til.
Sparota (SAK 3162) ble prøvd første gang i 2020 og hadde den største planteveksten i feltet. Den hadde åpen vekst og hodene satt høyt og var lett å skjære. Sparota var en uke senere enn Ironman, men hadde halve høstetiden. Hodene hadde grei form med middels lange greiner, men enkelte greiner vokste nedover stengelen. Bukettene var lite markerte ved første høsting, men ble mer markerte de neste høstingene og løsnet fra hverandre, og fasongen ble mer klumpete. Sparota hadde noe lys og ujamn farge, noe kattøyne, men fine og jamne knopper. Den hadde middels hodevekt og var fast med slank stengel. Det var ingen hule stengler og kun litt gjennomvokste blad. Sparota prøves ikke videre.
