Grovfôr til ulike produksjoner

13.07.2020 (Oppdatert: 13.07.2020) Mari Hage Landsverk, Aslak Botten, Juni S. Karlsen

På en husdyrgård kan man kanskje trenge grovfôr av ulik kvalitet i ulike perioder av innefôringsperioden. I dette skrivet ser vi på ulike behov i ulike produksjoner.

Kort om konsekvenser av ulik slåttetid

Tidlig slått:

Gir høyere næringskvalitet på grovfôret, høyere grovfôropptak, lavere avling, kortere levetid på enga og dyrere fôr. Forutsetter stort nok areal til å dekke grovfôrbehovet (om du ikke vil kjøpe i tillegg).

Ofte er det gunstig å høste «høyenergifôret» selv og kjøpe «lavenergifôr».

Høyenergifôr: Tidlig slått ved begynnende skyting gir forenhetskonsentrasjon over 0,90 FEm /kg ts

 

Sen slått:

Større avling (FEm og TS), mer fiber/ struktur, grovere å pakke. Fôrenhetsavlingen i 1.slått øker faktisk fram til over blomstring, tørrstoffavlingen enda lengre. Sein 1.slått går selvsagt utover kvalitet og avling i seinere slåtter. Slike faktorer må selvsagt komme inn i vurderingen av slåttetidspunkt.

Lavenergifôr: Sen slått, full skyting til  blomstring (<0,82 FEm /kgTS og lavere)

 

Energiutvikling gras

FEm/ kg TS i graset fra beitestadiet til blomstring

 

Vi minner om de ulike begrepene rundt skyting av graset;

Begynnende skyting: når en del av akset er synlig over flaggbladbasis på minst 10% av skuddene

Skyting: når halve akset er synlig over flaggbladet på minst 50% av skuddene

Full skyting: når en del av det aksbærende strået er synlig mellom flaggbladet og akset på minst 50 % av skuddene

Blomstring: Støvbærerne henger utenpå aksene

 

Ulik utviklingsfart på engartene

Det er viktig å merke seg at grasartene utvikler seg med ulik fart. Prognosehøstingene er ofte tatti en eng dominert av timotei. Timotei er sein i utvikling (se skyterekkefølge under). Har du andre dominerende arter i enga bør du vurdere å slå tidligere om du ønsker et høyenergifôr. Grasartene skyter i denne rekkefølgen under normale forhold:

Engrapp > hundegras > raisvingel > engsvingel > flerårig raigras > bladfaks > timotei       

 

Hva er rett slåttetidspunkt for driftsopplegget på din gård?

         

 Mye eller lite grovfôr?

  • Har du grovfôr til overs og ønsker høy produksjon på lite kraftfôr?
    • Råd:  Tidlig slått (>0,90 FEm /kg TS)
  • Passe mengde grovfôr.
    • Råd:   Normal slåttetid (FEm-konsentrasjon mellom 0,82-0,90 FEm/kg TS)
  • Lite grovfôr.
    • Råd:  Utsatt slåttetid fører til mer avling, men kan gå ut over ønsket om høy avdrått. Aktuell problemstilling: Vurdere høyere avdrått på færre dyr slik at produksjon opprettholdes, og faktisk redusere behovet for eget grovfôr.

 

Høyenergifôr

Dyreslag

FEm/Kg TS

Råprotein

% avTS

AAT/kg TS

PBV/Kg TS

NDF, g/kgTS

Mjølkeku

>0,90

14,0-16,0

78-82

-10 -+30

480-520

Mjølkegeit

>0.90

14,0-16,0

78-82

-10 -+30

500-540

Sau v. lamming

>0,90

12,0-16,0

70-75

0-+30

500-540

Ammeku v. kalving

>0,90

14,0-16,0

78-82

-10 -+30

480-520

Okse (intensiv)

0,9-0,95

 

 

 

Avhengig av kraftfôrmengde

Dyr i sterk vekst

0,9-0,95

 

 

 

 

 

Mjølkeku og mjølkegeit

Skal du ha høg mjølkeavdrått er det enklere med et høgenergi grovfôr. Det er svært vanskelig å ha høy mjølkeavdrått på lavenergi grovfôr.

  • Lite kraftfôr:                                         Om lag 0,95 FEm /kg ts, svært tidlig slått
  • Normale kraftfôrmengder:                     Om lag 0,90 FEm /kg ts, tidlig slått
  • Store kraftfôrmengder:                          Om lag 0,85 FEm /kg ts

 

Les mer om grovfôr til geit i melkeproduksjon

 

Intensiv Oksefôring

  • Lite kraftfôr:                      0,95 FEm /kg ts, svært tidlig slått
  • Moderat kraftfôr:                0,90 FEm /kg ts, tidlig slått
  • Mye kraftfôr:                      0,85 FEm /kg ts

 

Sau

  • Grovfôr til slaktelam uten kraftfôr og søyer rundt lamming: 0,95 FEm /kg ts, særs tidlig slått.
  • Søyer rundt lamming med noe kraftfôr: 0,90 FEm /kg ts.

 

Ammeku

For å få høyt grovfôropptak og god tilvekst på oksene og kalvene med lite bruk av kraftfôr, er tidlig slått viktig

 

  • Rett etter kalving:                    Høyenergifôr, tidlig slått, tidlig skyting (>0,90 FEm /kg ts)
  • Kalven/dyr i vekst/slaktedyr:     Særs tidlig slått, 0,95 FEm /kg ts

 

Lavenergifôr

 

Dyreslag

FEm/Kg TS

Råprotein % av TS

AAT/kg TS

PBV/Kg TS

NDF % av TS

Sau Vinterfôr

0,7-0,8

11,2

70

1 til -10

55-65

Kjøttfe /Ammeku

0,7-0,8

 

 

 

 

Sinkyr / drektige kviger

0,8

Ca 10

70

0

55-65

 

Sau

  • Vinterfôr søyer før og etterjulsvinter:         0,75-0,82 FEm /kg ts, lavenergifôr, sein slått, blomstring.

 

Sinku/Ammeku

Til vedlikeholdsfôr til kua er energibehovet lavt og slåttetidspunktet bør utsettes.

  • Lavenergifôr:                         <0,80 FEm /kg ts eller lavere- slått etter full skyting
  • Drektige kviger:                       0,8-0,85 FEm /kg ts

 

Les mer om fôring av Ammeku her

 

Sammendrag energibehov ulike produksjonsdyr



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.