En liten kvalitetsøkning i årets 1.slått

Årets prognoseprøver før 1.slått viste raskere fall i energi- og proteininnhold enn vi har vært vant til, men ganske likt 2020 og 2021. Det kan se ut til at flere grovfôrdyrkere har tilpassa seg og reagert raskt nok til å høste god kvalitet. Samtidig vet vi at vi må ha været med oss ved ønska slåttetid, da det har avgjørende betydning for surfôrkvaliteten. For mange utgjør første slåtten minst halvparten av årsavlinga, så det er viktig at dette blir verdifullt produksjonsfôr. Og for de som satser på høg fôrverdi på flere slåtter er det viktig å komme i gang tidsnok på 1.slått. Mange som høsta tidlig 1.slått fikk også i år (som i fjor) med seg varme og rask utvikling mot 2.slått, som trolig skuffa avlingsmessig der det mangla nedbør eller vatning.

Økt energi og protein, lågere tørrstoff, god gjæringskvalitet

Det generelle bildet, basert på gjennomsnittstalla, er en liten kvalitetsøkning fra de foregående åra. Både energi- og råproteininnhold er litt høgere enn på tilsvarende tid (for statistikk) de siste tre åra i 1.slått, og for 2.slått i gamle Hedmark. Resultatene peker mot litt mindre fortørka fôr i år enn foregående tre år for begge slåtter, men sukkerinnholdet er om lag på høyde. Svakere fortørking er litt overraskende med tanke på økte høstekostnader i år, men skyldes kanskje prioritering av kvalitet da regnet ga seg, spesielt for 1.slått. Resultatene (ikke vist) tyder på minste like god ensileringskvalitet som tidligere, enten vi ser på pH, syreinnhold eller ammoniakk-nitrogen.

Positiv protein-tendens

Med tanke på rapporter om gode avlinger i 1.slått er det positivt at vi ser proteininnhold som samsvarer godt, og på vanlig måte, med energiinnholdet. I 2.slått holder proteininnholdet seg i gamle Hedmark, mens det er en tendens til litt lågere innhold i gamle Oppland. Større eller mindre avling enn normalt, sammen med eventuell ned- eller oppjustering av nitrogengjødsling i år, gjør det minst like aktuelt som tidligere å skaffe kunnskap om eget fôr via analyser. Ikke minst for å balansere med stadig dyrere kraftfôr.

Fôrkvalitet tilpassa egne formål

Det er store sprik i minimums- og maksimumsverdier, men uten tilgang til enkeltresultatene er det vanskelig å si noe om forventa måloppnåelse til ulike produksjoner. De som satser på høg grovfôrandel ved høg ytelse (mjølk eller kjøtt) må ha bedre kvalitet enn gjennomsnittet, og trolig kunne noen med fordel bytte litt fôr så de kunne disponere både "krutt" og sinkufôr.

Dra i "skyveren" under tabellene for å se flere verdier.