Flatbygdene leder fôrkvalitetskampen i Innlandet

Årets prognoseprøver før 1.slått viste uvanlig raskt fall i både energi- og proteininnhold, som i 2020. Vi har vært spent på hvordan dette ville vise seg i ferdig høsta fôr, og om grovfôrdyrkerne reagerte raskt nok til å høste god kvalitet. Normalt utgjør første slåtten over halvparten av årsavlinga, så det er viktig for mange at dette blir verdifullt produksjonsfôr. Mange som høsta tidlig 1.slått fikk også med seg mye varme og rask utvikling mot 2.slått, som trolig skuffa avlingsmessig der det ikke ble vatna.

Det generelle bildet, basert på gjennomsnittstalla, er kvalitet om lag som i fjor, og på et ganske moderat nivå, omtrent som for 20 år siden. Råproteininnholdet er litt høgere enn på tilsvarende tid siste to år i både 1. og 2.slått, og energiinnholdet litegrann høgere i 2.slått. Andreslåtten er klart mer fortørka enn i 2019 og 2020, og i gamle Oppland er også førsteslåtten litt tørrere. I fjor endra gjennomsnittsresultatene seg lite fra månedsskiftet oktober/november, sjøl om prøvetallet økte fra drøyt 1000 til nesten 1800 i sum for 1. og 2.slått.

Vi vet det er store sprik i minimums- og maksimumsverdier, men uten tilgang til enkeltresultatene er det vanskelig å si noe om forventa måloppnåelse til ulike produksjoner. De som satser på høg grovfôrandel ved høg ytelse (mjølk eller kjøtt) må ha bedre kvalitet enn gjennomsnittet, og trolig kunne noen med fordel bytte litt fôr så de kunne disponere både "krutt" og sinkufôr.

FEm/kg tørrstoff beregna av oss

I statistikken kommer ikke FEm/kg tørrstoff med. Denne har vi derfor beregna sjøl fra NEL20-verdien, med standardfaktoren 7,075 MJ pr FEm.

I år har vi også fått sammendrag splitta til de "gamle" fylkene, men ser at det er små forskjeller. Litegrann mer energi og mindre protein i Hedmark, og litt sterkere fortørking og mer ufordøyelig fiber i Oppland. Vi kunne nok lett funnet større forskjell mellom to rundballer fra samme jorde!

Litt høgere energi- og proteinverdi i 2.slått

Fôrverdien er litt høgere i andre enn i første slått, men ikke mye. Andreslåtten er imidlertid tørrere, vesentlig tørrere enn foregående år, og med høgere sukkerinnhold. Her forventer vi store forskjeller mellom regioner og bygder, etter tid for førsteslått og påfølgende varme- og tørkestress.