Spre møkka tynt og tidlig etter slåtten

Artikkelen er første gang publisert i Buskap nr. 4 - 2017

Generelt gir vårspredning av husdyrgjødsla best virkning, enten vi sprer på eng eller molder ned. Vi har låg temperatur, og vi har hele vekstsesongen til å utnytte både mineralsk og omsatt organisk nitrogen. Sommerspredning av husdyrgjødsel innebærer større fare for ammoniakktap og dermed redusert nitrogenvirkning. Mange må likevel spre om sommeren for å unngå store mengder om våren, for å utnytte aktuelt spredeareal og fordi lagerkapasiteten er for liten. Du bør være opptatt av å begrense mengde pr. dekar, både fordi sjansene for belegg og rester i fôret øker og fordi storfegjødsel inneholder mye kalium og dermed kan gi kraftig ubalanse av mineraler i fôret når mengdene går ut over vekstens behov (som tilsvarer 2-3 tonn/dekar pr. slått av storfegjødsel med 6 prosent tørrstoff).

Tørrstoff under seks prosent

Fortynning av husdyrgjødsla med vann er effektivt for å øke utnyttingsgraden. Spredeutstyr fungerer bedre, og gjødsla blir mindre seig og klistrer seg mindre på bladverk og trekker raskere ned i jorda. Og ammoniakktrykket i gjødselblandinga blir lågere med mindre nitrogentap som resultat. Ulempen er sjølsagt at det innebærer større volum som skal flyttes, og vi har ofte begrensa tid til spredning før graset blir for langt. Optimal tørrstoffprosent i gjødsla blir derfor ei avveiing på hver enkelt gard, og mange bør tenke variasjon mellom skiftene utfra arrondering, avstand og tilgjengelig teknikk. Husdyrgjødsel kan ha ulike spredeegenskaper sjøl om tørrstoffprosent er lik, men som generelt utgangspunkt vil vi sette ei grense på maks 6 prosent tørrstoff ved spredning på eng. Med «tørrere» gjødsel blir du avhengig av å få ført gjødsla ned på bakken, og vi har sett gjødsel med 7-8 prosent tørrstoff bli liggende som «pølser» oppå bakken etter stripespredning.

Lågere tørrstoffprosent gir deg mer fleksibilitet i spredeteknikk og -tidspunkt, og dermed mulighet til lengre spredeperiode. Har du spredekapasitet er det en fordel med mye vatn i gjødsla, og i forbindelse med spredning via slange og fordelersystem (for eksempel stripespredning) ønskes ofte maksimalt 4 prosent tørrstoff i gjødsla. Lågere tørrstoffinnhold gir litt bedre nitrogenvirkning, men i de fleste tilfeller er alle praktiske fordeler oppnådd ved 3-4 prosent. Foregår spredninga med tankvogn er det svært sjelden formålstjenlig å ha mindre enn 4 prosent tørrstoff, da det går for mye utover spredekapasitet og -kostnader i forhold til mulig gevinst i avling og kvalitet.

Spredeforhold og spredeteknikk

Spredeforhold og spredeteknikk har betydning for hva du kan oppnå av nitrogenvirkning. I tabell 1 og 2 er noe av dette illustrert med tall fra beregning med NIBIO sin kalkulator. Vil du finjustere gjødslinga, anbefaler vi å prøve kalkulatoren. Utgangspunktet er gjødsel fra mjølkeproduksjon, med 2,6 kg totalnitrogen og 1,5 kg ammonium-nitrogen pr. tonn ved 5 prosent tørrstoff. I tabell 1 ser vi hvordan konsentrasjon av næringsstoff endres med ulikt tørrstoffinnhold, og at andelen nitrogen som går tapt reduseres med økende andel vatn. Effekten av vanninnblanding er vurdert litt mindre i denne beregninga enn det vanlige i gjødslingsplanlegging. Resultatene for stripespredning kan for øvrig også brukes for slepeskonedlegging. Fortynninga gjør at 2 tonn storfegjødsel med 6 prosent tørrstoff gir samme mengde fosfor og kalium som 3 tonn gjødsel med 4 prosent tørrstoff.

Tabell 1: Virkning og tap ved ulikt tørrstoffinnhold og spredeteknikk, kg pr. tonn. Storfegjødsel spredd på eng ved 12 grader Celsius vind 2 meter/sekund.

I tabell 2 ser vi hvordan økende temperatur og vind øker ammoniakktapet, spesielt med breispredning der ei stor gjødseloverflate ligger utsatt for ammoniakkfordamping. Det kan være litt å vinne på å spre under gunstige forhold om du har anledning til å utnytte det.

Tabell 2: Virkning og tap ved ulike spredeforhold og spredeteknikk, kg pr. tonn. Storfegjødsel med 5 prosent tørrstoff og 1,5 kg ammonium-N per tonn, spredd på eng

Spre i kort gras/stubb

Vårt generelle råd er å spre husdyrgjødsel så fort du kan etter slått. I teorien skal spredning i lengre gras gi bedre nitrogenvirkning når du bruker en metode som fører gjødsla ned på bakken, fordi vind da ikke får tak og konstant fører vekk ammoniakk. Men danske forsøk i høstkorn har vist at plantene må være minst 25 cm lange for at det skal ha praktisk betydning. Forsøk hos NLR Agder i 2011-12 med vårspredning på eng av storfegjødsel med snaut 6 prosent tørrstoff viste tvert imot at avlinga ble redusert når spredninga ble utsatt fra 6-8 cm til 16 cm langt gras. Avlingstapet var uavhengig av spredemetode (brei- eller stripespredning). Samtidig vet vi at det blir kjørespor (trakk-effekt, knusing av planter) ved sein spredning, som ikke rekker ta seg igjen før neste slått. Med breispredning betyr seinere spredning gjødsel på mer bladverk, så sterk fortynning med vann (eventuelt spredning i regn eller vatning) blir svært viktig om du må spre (for) seint.

I England er det gjennomført forsøk med spredning til ulike tider før slått med ulik spredeteknikk, der gjæringskvalitet ble undersøkt. Kvaliteten ble dårligere jo seinere gjødsla ble spredd, og mest tydelig med breispredning. En eldre svensk undersøkelse av spredning i praksis har også gitt entydig anbefaling om tidlig spredning. Oversatt til norske forhold er vårt råd å spre seinest 4-5 uker før slått, uansett spredeteknikk, av hensyn til gjæringskvaliteten og fare for smørsyresporer i fôret. Forrige avsnitt om gjødselvirkning forsterker dette rådet!