I områder av Norge der flerårig raigras til beite ikke overvintrer, er interessen for å bruke høstrug i blanding med italiensk raigras stigende. Gårdbruker Rasmus Brandvoll i Salangsdalen i Bardu kommune, testet ut høstrug og raigras til beite for melkekyr vekstsesongen 2019. Vi besøkte åkeren 3 ganger gjennom sesongen, og tok ut avlingsregistreringer og fikk analysert fôrprøver. Rugen etablerte seg forholdsvis raskt etter såing 7. juni, og første avbeiting ble tatt 13. juli. Dyrene beitet på skiftet i ca ei uke, før det ble pusset av med beitepusser og delgjødslet. Etter 2 uker var beitet igjen klart for å slippe dyra utpå. Bildet viser åkeren den 2. august 2019. Da har raigraset for alvor begynt å gjøre seg gjeldende i åkeren.
På grunn av rikelig beitetilgang på gården, ble ikke siste avbeiting tatt før 7. september. Da hadde raigraset skutt, og en del av beitet ble vraket. Vi erfarte at åkeren i Salangsdalen kunne vært beitet 4 ganger dette året. Flere steder i regionen kan beitet sås enda 14 dager tidligere, og en kan se for seg 5 avbeitinger av denne frøblandinga i vår region. Fôranalysene ved 3 høstetider (tabellen under) viser meget høy forenhetskontsentrasjon gjennom hele beitesesongen. Avlinga etter 3 høstinger er på til sammen ca 400 kg ts pr daa. Dette er bra sammenlignet med ei gammel eng til beite, som gjerne ikke kaster av seg mer enn ca 250 kg ts pr daa gjennom en hel vekstsesong.
Hyppig beiting
Høstrugen er vinterettårig, og danner ikke stengel før den har fått en overvintring. Når den sås om våren og dyrkes til beite, vil hyppig beite/avpussing allikevel initiere stengelvekst. Det er derfor viktig å ikke slippe graset for langt mellom hver beiting/avpussing, ellers vil dyrene lett vrake planter som har gått i strå. I Danmark er høstrug testet som beiteplante i lengre tid enn i Norge, og det er gjort sammenligninger som viser at melkekyr foretrekker rug som beitegras, framfor andre kornarter og raigras.
Vanskelig frøtilgang
Det kan være vanskelig å få tak i frø av høstrug til beite. Sør i landet sås høstrugen naturlig nok om høsten, og markedet er tilnærmet fritt for såfrø når våren kommer. Bestill derfor frø tidlig om høsten året før du skal så. Gjennomfør minimalt med jordarbeiding før såing. Pløying og 1 gang harving bør i mange tilfeller holde. Rug og raigras kan sås på 2-3 cm dybde. 10 kg rug sammen med 3 kg italiensk raigras. Velg en raigrassort som har liten stråandel. Høstrugen etablerer seg betydelig raskere enn raigras, busker seg og konkurrerer godt mot ugraset. Avhengig av vekstforholdene om våren kan åkeren avbeites første gang allerede 4 uker etter såing. Da er rugplantene 12-15 cm høye. Ikke slepp dem for langt, det tyner raigraset. Etter første avbeiting bør arealet hvile i 10-14 dager før dyra slippes utpå igjen. Utover sommeren bør hyppig avbeiting praktiseres for å holde plantene på bladstadiet, og forebygge at raigraset og høstrugen skyter stengel. Da vraker dyrene plantene, med mindre skiftet blir stripebeitet siste gang.
Godt for jordstrukturen – tøft for ugraset
Både høstrug og raigras har kraftige røtter som kan trenge dypt ned i jorda etter vann og næring. Plantene er dermed strukturbyggere, og gir økt innhold av organisk materiale i jorda – verdifullt for livet i jorda, næringsomsettinga, jordstrukturen og klimaet. Velg gjerne grønnfôr ett til to år i vekstskifte med gras eller radkulturer. Høstrugen er nøysom. Den tåler lavere pH enn for eksempel bygg som er kravstor til vokseplassen. Av den grunn kan det være lurt å velge den til grønnfôrbeite framfor bygg dersom en ikke ønsker for høy pH i jorda, for eksempel i forbindelse med omløp med potet. Kombinasjonen av høstrug og raigras er heftig for ugraset. Rugen på grunn av den raske etableringa om våren og raigraset på grunn av dens aggressive voksemåte utover ettersommeren og høsten.
Andre grønnfôrarter
Høstrughvete er også testet som beiteplante de senere årene, men i mindre grad enn høstrug. Den er ikke like nøysom som høstrugen og etablerer seg litt senere om våren, men har ellers mange av de samme egenskapene. Alle kornartene kan brukes til grønnfôr. Bygg er mest fleksibel, siden den kan høstes til ulike tider, og allikevel beholde høy fôrkvalitet. Men bygg er kravstor til kalktilstand og jordstruktur og sturer lett om våren dersom det er for kaldt og vått. Vårhvete krever lengst veksttid av disse tre artene, er et dyrere såkorn og må sås tettere enn bygg og havre for å gi tilstrekkelig avling. Grunnen er at vårhvete busker seg dårligere, og kornet er tyngre (færre frø pr kg vare). Vårhvete skyter ca 14 dager senere enn de tidlige byggsortene. Havre er mest nøysom, men bør ikke høstes senere enn ved skyting. Etter det taper næringsinnoldet seg raskt. Havren skyter ca 1 uke senere enn bygg.
