Av Kaja Elisabeth Flesjø Kværner – masterstudent husdyr NMBU.
Artikkelen er skrevet i min internship-periode i NLR Østafjells høsten 2022.
Det blir stadig viktigere å oppnå gode avlinger på de arealer man disponerer. Med økende dyretall per besetning og begrensede arealer, samt utfordrende klima, er det ønskelig å høste mest mulig avling per daa. For å imøtekomme utfordringene er det viktig å vurdere hvilke grasarter som kan såes etter forholdene. Strandsvingelen er foreløpig relativt lite benyttet i Norge, men har blitt mye omsnakket og tatt mer i bruk de siste åra. Dette kommer av at den er tørkesterk, tåler lavere pH-verdier, har god overvintringsevne og gir god gjenvekst etter slått. Til syvende og sist er det dog fôreffektiviteten som vil gi svar på om strandsvingel er verdt å satse på. Vi har funnet noen få forsøk som har sett på dette.
Fôrutnyttelse- melkeproduksjon og tilvekst
Et omfattende forsøk utført på Rådde Gård i Sverige i 2015 tok fôranalyser ved 5 ulike tidspunkt i vekstsesongen. Analysene viste at timotei (Switch) ga større avling (kg/ha) frem til førsteslått (4.juni), og at strandsvingel (Swaj) hadde større avling enn timotei etter førsteslåtten. Det ga motsatte resultater på råprotein hvor timoteien hadde lavere innhold enn strandsvingel frem til førsteslått, men hadde høyere innhold etter førsteslåtten til og med siste prøven tatt 48 dager etter andreslåtten. Omsettelig energi (MJ/kg ts) var nokså lik gjennom hele sesongen for timotei og strandsvingel. NDF (nøytralt løselig fiber) og ADL (syreløselig lignin) var jevnt over høyere for timotei gjennom hele sesongen noe som kan knyttes opp mot en høyere skuddandel for timotei enn strandsvingel.
Innholdet av iNDF (ufordøyelig fiber) var høyest for strandsvingel frem til førsteslåtten, deretter var det høyest for timotei resten av sesongen. Passasjehastigheten var større for timotei som kommer av at NDF i timoteien var lettere nedbrytbar enn i strandsvingelen. Analyseverdiene pekte ikke ut en særskilt årsak til forskjellen i nedbrytningen, og konklusjonen ble at strandsvingel må fôres sammen med et kraftfôr med høyt løselig fiber.
Melkeproduksjonsforsøk Sverige
I videre forsøk for fôropptak og melkeytelse var det ikke noen signifikant forskjell i verken fôropptak eller melkeproduksjon. Timotei tenderte imidlertid til å gi høyere EKM (energikorrigert melk) pr kg tørrstoff enn strandsvingel. Samtidig var det signifikant høyere fôreffektivitet for timotei enn for strandsvingel, «timotei»-kyr gikk opp i vekt mens «strandsvingel»-kyr mista vekt. Det var ingen forskjell i protein- og fettinnhold i melka, men urea var signifikant høyere for strandsvingel. Det kan sees i sammenheng med at strandsvingel inneholdt mer vomløselig protein. De høye urea verdiene kan tyde på dårligere proteinutnyttelse for strandsvingel.
Tilvekst søyer og lam Norge
NIBIO (Todnem og Lunnan 2017) har i to toårige forsøk sammenligna engsvingel (sort Norild) og strandsvingel (sort Kora), hver av dem i halvblanding med timotei (sort Grindstad). Dette ble gjort under fjellbygdsforhold (Valdres og nord-Østerdalen) for driftsopplegg med sau. Konklusjonen var at strandsvingel sådd sammen med timotei ga god avling og god fôrkvalitet. Mellom søyer som beitet på timotei + strandsvingel kontra timotei + engsvingel var det ingen forskjeller med hensyn til vektendringer i løpet av vårbeiteperioden. Det var heller ingen forskjeller i tilvekst hos lam som beitet på de to ulike blandingene verken på våren eller om høsten. På alle ruter var det klart størst andel timotei. Strandsvingel utgjorde likevel en noe større andel av blandingsruta enn engsvingel gjorde i si blandingsrute. Dette ville nok forandra seg dersom forsøket hadde vart i flere år.
Ulik utviklingshastighet ved slått gir sprik i fordøyelighet
I et forsøk utført av Cougnon mfl. (2013) fant de størst forskjell i fordøyelighet av organisk materiale mellom raigras og strandsvingel ved førsteslåtten. De konkluderer med at dette kan komme av at raigras og strandsvingel har ulik utviklingshastighet. Begynnende skyting for raigras er hele 14 dager etter strandsvingelen. Etter skyting faller kvaliteten og fordøyeligheten raskt. Det at strandsvingelen skyter tidligere enn mange av de andre vanlig brukte engvekstene i Norge, som timotei og raigras,er viktig å ta med dersom man ønsker å så strandsvingel. Dersom man planlegger slåttedato etter skyting for de senere grasartene vil strandsvingelen aldres og gi dårligere fôrkvalitet.
Senere slåtter består av mye mer bladmasse og da faller ikke fôrverdien i samme tempo.
Hos oss inngår strandsvingel i ulike blandinger. Dersom fôret skal brukes til høytytende dyr eller intensiv framfôring av lam og storfè (det ønskes da et fôr med svært høy energiverdi) er det fordelaktig at blandingen som såes har noenlunde lik utviklingshastighet og derav skyter nokså likt. Til sinkufôr, vinterfôr til mordyr av sau og kjøttfè er dette trolig av mindre betydning.
Produsenter som har benyttet en økt andel strandsvingel i sin rasjon har ikke oppnådd økningen i melkeytelse som forventet. Selv om strandsvingel vil gi større og mer robuste avlinger sammenlignet med timotei, nyttiggjør drøvtyggerne seg i større grad av timoteiens næringsstoffer. Energiinnholdet i de to grasartene er nokså likt. Men NDF og råprotein i timotei er lettere å bryte ned og benytte til produksjon enn i strandsvingel.
Konklusjon
Med den forskningen som har vært rundt oss til nå ser det ikke ut som man kan hente ut bedre resultater på fôringssiden med bruk/innblanding av strandsvingel. Men for bedre avlingsberedskap og større avlingslager også i tørrere år
