Franzefoss kan variere tildeling - tar nå vekk pristillegget

En enkel inngangsport til presisjonsjordbruket starter ofte med tette jordprøver og variabel kalktildeling. NLR Østafjells kan være behjelpelige med både jordprøvetaking og utarbeiding av tildelingsfiler. Kalkentreprenørene til Franzefoss har i flere år hatt muligheten til å benytte tildelingsfiler for variabel kalking, men nytt av året er at de ikke tar ekstra betalt for å benytte tildelingsfiler. Ekstrakostnaden for variabel kalking har tidligere vært på 65 kr pr tonn spredd kalk.

Jordprøvetetthet og tildelingskart

Ved å ta tette jordprøver med ei prøve pr 5-10 dekar ser vi ofte variasjoner i pH innad på skiftet, noen ganger relativt liten variasjon, andre ganger stor variasjon. Variasjonen avhenger ofte av arrondering, jordarter, moldinnhold og tidligere dyrkingspraksis (kanskje arealet har hatt annen inndeling og har vært drevet ulikt tidligere). Ved uttak av jordprøvene er det viktig at prøvene tas på representative steder og får med seg variasjoner i jordart og mold på skiftet.
Når svar på jordanalysene foreligger kan vi gjøre beregninger og lage tildelingskart for kalk som du kan videresende til kalkentreprenøren. Beregningene tar hensyn til jordart og moldinnhold, vi kan tilpasse i forhold til vekster eller bruke en ønsket mål-pH. På denne måten har vi mulighet til å utjevne og optimalisere pH på skiftet. I tillegg til styrefilene får vi ut kart i PDF, samt et Excel-ark som viser total mengde kalk og mengde kalk på de ulike områdene (fargekodene) på jordet. Etter kalking bør det gå minst to år før man tar nye jordprøver. Man bør da benytte de samme kartfestede punktene for å fange opp kalkingseffekten. Hvis man ønsker å ta nye jordprøver allerede etter to år er det imidlertid ikke sikkert det er nødvendig med like mange prøver, men at det holder med stikkprøver.


Variabel kalking
Bilde: eksempel på et skifte hvor de røde punktene er jordprøvepunkt og programmet har gjort en beregning for kalkingsbehov mellom punktene. Tabellen til høyre viser hvor mange kilo CaO som skal tilføres på de ulike områdene.

Erfaringer fra pH-prosjekt i NLRØ

Rådgiver Per-Ivar Hanedalen har gjennomført et prosjekt for å øke kunnskapen om pH og pH-måling samtidig som han har sett på pH-variasjonen på ulike jorder i Telemark gjennom tett jordprøvetaking.

Konklusjon i prosjektet

  • Uttesting av tre pH-målere for bruk i felt – skuffende resultater, anbefales ikke
  • Angående jordprøvetetthet:
    • Jevne areal: 5-10daa pr prøve kan beskrive variasjon godt. Men areal med stor variasjon trenger betydelig større prøvetetthet for å beskrive jordens reelle variasjon, spesielt om ikke uttak vurderes ut fra god kunnskap om arealet, jorda og dens historie. Jordeier er en veldig viktig brikke i dette.
    • Våre vurderinger så langt er at vi må ned på under 5 daa/prøve dersom systematiske jordprøver skal brukes for å lage formålstjenlige tildelingskart for kalking av kornjord i sentrale deler av Telemark. Tettheten må økes ytterligere på arealer med stor variasjon, og kan reduseres på arealer med liten variasjon.
    • Vi ser at mye av de analyserte arealer har en større variasjon enn enkelte andre områder som brukes som referanse når det tas ut jordprøver til presisjonsbruk. Den foreløpige konklusjonen er derfor at det på kornjord i Telemark er behov for en større tetthet av jordprøver til dette bruket, enn hva som ofte blir anbefalt i Norge.
    • Skifteplan m.fl. kan lage flotte tildelingskart basert på et dårlig/lite representativt datagrunnlag. Ved ulik historikk på deler av skifter kan det være nødvendig å legge inn avgrensninger for hvilket areal ulike jordprøver får lov å påvirke. Prøver med store avvik bør vurderes om skal ut av datagrunnlaget.