Grovfôr

Det er nå stort fokus på klimabelastning, det er stor etterspørsel og økte verdensmarkedspriser på importerte proteinråvarer. Skal vi redusere avhengigheten av importert proteinkraftfôr og heller produsere proteinet selv? Det kan du bidra til ved å gjødsle høstbeitene dine!

Aldri i mitt liv har jeg sett mer hundekjeks enn i Troms og Finnmark. Men vi ser den jammen meg mer og mer også her i Sør-Norge. Før holdt den seg stort sett til veikanter. Nå krabber den lenger og lenger inn i enga, da først og fremst varig eng.

Sporer er overlevelses-/hviletilstander for bakterier. Sporene har betydning for holdbarheten av søtmelk og er veldig ugunstige i osteproduksjon.

Grasartene starter med å danne blad ved basis av planta før den begynner å strekke seg i lengden. Da kommer etter hvert leddknutene fram. Ulike grasarter har ulikt antall blad før strekkinga setter i gang og de får heller ikke like mange leddknuter før skytinga setter inn. Ved å vite litt mer om hvor mange blad og leddknuter de ulike artene får kan dere følge utviklingen og gjøre dere klar for slått.

De fleste dyra som skal i utmarka er vel nå på plass der. Godt med ferie for både fè og folk! Tilveksten på beitet avhenger av en rekke faktorer. En viktig faktor er hvor mye selve beitet kan gi. Naturgitte forhold er nøkkelen til hva som vokser der – så må du som bonde og dyra nytte det best mulig. Vi kommer her litt innpå hvilke planter som er de viktigste beiteplantene for dyra i utmarka.

I Norge har vi lang tradisjon for bruk av ensileringsmiddel. Og med god grunn. Varierende høsteforhold og høsteteknikker gjør bruk av ensileringsmiddel fortsatt viktig for å bevare mest mulig fôr.

Sukker er for de aller fleste hester uproblematisk. Samtidig er sukker ofte relatert til forfangenhet hos hest. Sukkerinnholdet i grovfôr varierer i stor grad med vekstforhold og tørrstoffnivå. Beiting på våren kan gi utfordringer – vær derfor ekstra obs nå!! Med god beitestrategi og bevisst produksjon/innkjøp av vinterfôr kan du forebygge fôringsrelaterte sjukdommer.

"Eng er åkers moder" er et gammelt munnhell. I det tradisjonelle landbruket har enga vært den oppbygggende delen av vekstskifte med karbonfangst og gryndannelse. Hva kan vi gjøre for at enga trives både over og under bakken?

For å binde mer karbon enn det som brytes ned, må det jobbes med små og store valg som påvirker jordhelse og plantevekst. Hver gård og situasjon er unik. Det finnes derfor ikke en løsning for alle.