Halm som fôr når grovfôret ikke strekker til

05.07.2018 , Mari Hage Landsverk

Du må sørge for å inngå avtaler om kjøp av halm innen kornbonden har sendt den gjennom snitteren på treskeren!!! Vi oppfordrer også alle korndyrkere til å ta vare på halmen i år. Avsetning vil det ikke bli problemer med! Vis solidaritet og lag en nasjonal dugnad på dette!

Inngå avtaler om kjøp av halm før kornbonden har sendt den gjennom snitteren! Foto: Christopher Øren

Enkeltåkre vil kunne ha en betydelig halmavling, selv om mange har ubetydelige halmmengder i år. Halm er ikke førstevalg, men i år kan halmen blir viktig for overlevelse av flere dyr. Halmtørrstoffet har grov struktur og inneholder en stor andel ufordøyelige plante­stoffer som lignin. Lignin binder cellulose og hemicellulose, slik at disse stoffene, som representerer det meste av næringsverdien i halmen, blir lite tilgjengelig for mikro­organismene. Fôropptak og fordøyelighet av ubehandlet halmtørrstoff er dermed betydelig lavere enn for høy- og surfôr-tørrstoff. Halm har også lite protein. Men i kombinasjon med proteinrikt raigras eller gras fra håslåtten vil halmen kunne dekke behovet for struktur og gi noe ekstra energi. Ved beiting på godt gras eller grønnfôrbeite vil også halmen kunne være et utmerket tilskuddsfôr – gi fiber til fordøyelsen. Ubehandla halm kan være vomfyll og tidsfordriv- havrehalm liker dyra nokså godt.

Men halmens næringsverdi kan økes ved å behandle halmen fysisk, kjemisk eller ved en kombinasjon av disse. Dette skal løse for­bindelsene mellom lignin og cellulose/hemicellulose, slik at disse blir tilgjengelig for mikro­organismene i vomma. Omtrent all halm som nyttes til fôr blir i dag behandlet med ammoniakk. Behandling med ammoniakk øker nitrogeninnholdet i halmen og løser opp ligninet og øker dermed forverdien av grovforet opp mot 0,7FEm/kg tst.

Behandlet halm er mest brukt til fôring av kjøttfe, ettersom melkekyr generelt har høyere ytelse og dermed behov for et mer næringsrikt og konsentrert fôr. Men selv til mjølkekyr i høglaktasjon og voksende ungdyr kan halm inngå som en del av menyen. Også til sau kan ammoniakkbehandla halm inngå som en del av fôrrasjonen. Jon Nedkvitne har skrevet i vårt kompendium at om dagsrasjonen av surfôr ikke er mere enn et par kilo, brukte det ikke å være vanskelig å få vaksne sauer til å ta dagsrasjoner av ¾ kg ammoniakkbehandla halm. Det kan bety 0,3-0,4FEm og sterk reduksjon av surfôrtildelinga. Finn Avdem har satt opp forplan med appetittfôring på ammoniakkbehandla halm der han går opp til 1 kg halm. Se bildene nedenfor.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.