La enga være i fred under plantenes vinterforberedelse

01.09.2020 (Oppdatert: 02.09.2020) Mari Hage Landsverk

September er kommet. Dagene blir kortere og temperaturene faller. Det gir både oss og flerårige vekster signaler om at det er andre tider i vente som det faktisk er lurt å forberede seg på om skal man overleve. Plantene må herdes – det må bygges opp vinterniste og økt frosttoleranse. Hvordan skjer dette og hva styrer det?

Opplagsnæring i "løk" nederst på timoteistengelen (Foto: Mari H. Landsverk)

Hva skjer når plantene herdes?

Kortere dager og spesielt lavere temperaturer reduserer fotosyntesen og veksten. Energien/sukkeret som produseres trengs i mindre grad til nyvekst og blir transportert nedover til stubb ("løk" nederst på timoteistengelen -se bilde) og røtter. Cellemembranene endres kjemisk slik at vann slipper lettere ut av cellene og de blir smidigere og tåler slik kulde bedre.

 

Nedlagra energi trenger plantene under vinterdvalen. Plantene lever og ånder og bruker energi på livsprosessene om vinteren også - akkurat som bjørnen som ligger og sover. Har de ikke den energien når vinteren setter inn- ja, da går det heller dårlig. Like viktig er det at de har igjen energi til å starte nyvekst på våren fram til at de får nok bladmasse til igjen å øke opplagsnæringen.

 

Hos våre grasarter består de relativt store karbohydratmengdene i nedre del av strået/stubben stort sett av fruktan (fruktosekjeder med en glukoserest i enden), mens den på sørligere breddegrader består av stivelse. Det økte sukkerinnholdet i nedre deler gir lavere frysetemperatur og dermed økt frosttoleranse. Det er særdeles viktig dersom det blir lite snø. Hvor mye kulde en plante tåler er sterkt avhengig av art og sort. Hos timotei finnes det sorter som klarer temperaturer ned imot -25 til -30 °C ved god herding, mens raigras sjelden klarer mer enn -10 til -15 °C. Men også tykkelsen på snødekket og hvor langt ut på vinteren man er kommet påvirker frosttoleransen. Uten snø kan en god del lavere temperaturer gi ihjelfrysing. Og frosttoleransen reduseres når herdingen avtar utover senvinter/vår.

 

Herdingsfaktorer utenfor vår kontroll

Det er ulike miljøfaktorer som virker inn på reservekarbohydratmengdene eller opplagsnæringa. Noen kan vi påvirke – andre ikke.

 

Klima- temperatur

Klimaet om høsten er avgjørende for plantenes vekstavslutning og herding og er dermed viktig for overvintringsevne. Herdingen går gradvis, først med litt nattefrost og dagtemperaturer ned mot 5°C. Klarvær er positivt - gir relativt mye lys og fotosyntese/produksjon av karbohydrat. Deretter ønsker vi noe lavere temperatur med noen minusgrader og stabilitet i temperaturen. Det gir god sluttherding. Litt barfrost for så å få et godt stabilt snølag er god vinterisolasjon for plantene. Mildt vær, overskyet og mye regn/vassmetta jord utover høsten er ugunstig- det gir plantene for dårlige signal.

 

Lysmengde, temperatur og nedbør er umulig for oss å regulere. Klimaendringene tyder på at temperaturen øker mest ved nordlige breddegrader og mer om høsten og vinteren enn om sommeren, og det blir mer regnfulle høster. Herdingen blir derfor utfordret. I en doktoravhandling undersøkte Sigridur Dalmannsdottir herding under høyere temperaturer, mindre lys og vannmettet jord i ulike nordlige og sørlige sorter av timotei, flerårig raigras og rødkløver. Resultatene viste forsinket herding og redusert frosttoleranse. Reduksjonen i herding var størst ved korte daglengder, dvs i nord. Hun hevder videre da at det framover bør foredles på sorter der herdingsprosessen er mer kontrollert av daglengde og mindre av temperaturen og at det kan gi bedre overvintring (Kilde: NIBIO).  Men det tar lang tid å foredle fram nye sorter.  Enn så lenge må vi ta tak i de driftsmessige tiltakene som vi lettere kan gjøre noe med. Det omfatter rett valg av arter og sorter, forsiktig N-gjødsling om høsten og litt kaliumgjødsling på høsten kan være positivt for overvintring. Godt gjennomtenkt tid for 2.slått (evt.3.-eller 4.slått), stubbehøyde ved siste slått og flere forhold rundt en nødvendig høstbeiting på areala bør vurderes opp mot størrelsen på «vinternistepakka».



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.