Vær Obs på høymoler i gjenlegget

25.06.2020 (Oppdatert: 25.06.2020) Mari Hage Landsverk

Mange gjenlegg er nå godt i farta, men det er også gjerne ugraset. Har du hatt ei høymolerik eng der i forkant er sjansen for å få høymole i gjenlegget også til stede.

Høymola finnes ofte i flere stadier i enga, slik ser de ut:

 

1.Frøplante:

Har det vært mye høymole på et jorde ligger det gjerne masse høymolefrø i jorda. Med jordarbeiding, lysnedslepp m.m inviteres den til å spire. Disse frøplantene (se 3 bilder under) bør du kjenne og gjøre noe med i gjenleggsåret for å unngå at du får ny "høymoleeng" i første engår. Gode kjennetegn; Etter de to frøbladene vokser ett og ett varig blad fram om gangen, det gir ulike bladstørrelser. Ofte er kanten av noen blad /bladstilker litt mørk rødlillafarget. Bladene er ofte skadet /blitt spist på i kanten, gjerne også inne på bladflaten. I midten av planta står det gjerne en "finger" rett opp- det er neste blad som kommer som ikke har bretta seg ut.

Bekjemping av frøplanter;

Frøplanter av høymole blir man ikke ikke kvitt ved pussing av gjenlegget, da det er et flerårig ugras. 

I gjenlegg med kløver er Gratil et middel som tar frøplanter av høymole godt og som samtidig er relativt skånsom mot kløveren. Gratil er aktuell å blande med for eksempel MCPA for å få en bredere ugrasvirkning, dosering 2 gram gratil + 50 ml MCPA pr dekar (ca 30 kr). 

I gjenlegg uten kløver er Ariane S er veldig godt middel mot frøplanter av høymole og som har brei virkning mot mange andre frøugras, men Ariane S tar all kløver (et alternativ kan være å så engblanding uten kløver først og så inn kløver etter sprøyting med Ariane S). Dosering 250ml pr dekar (knapt 40 kr). Blanding av Express (0,75g/daa) og Tomahawk (40ml) eller Flurostar (60ml) er også nokså god (rimeligere).

 

2.Ung plante:

Under jordarbeiding med fres, skålharv e.l. kan man få delt opp høymolerota i mindre biter. Øverst på rota sitter det masse dormante knopper. Slike knopper kan spire i gjenlegget etter oppdeling og lystilgang. Rotbiten inneholder da en god del opplagsnæring og disse plantene er derfor en god del større og mer motstandsdyktige mot plantevernmiddel enn høymoleplanter som spirer fra frø. Bildet viser ei ganske stor plante vokst fram fra en rotbit. Men den kan være mindre enn på bildet, med bare 2-3 blad som da er mindre enn bladene på bildet under. Slike planter kan være adskillig verre å ta med den vesle dosen som vi anbefaler mot frøplanter. Dosen bør likevel ikke økes for å være sikker på å få med disse litt større plantene da det kan blir for hardt for de nyspirte grasplantene (spesielt engsvingel) og kløver. De rotbitplantene som overlever kan tas med luking (hvis få planter) eller evt. tas med punktsprøyting med en sterkere dose Gratil senere.

 

3.Voksen stor høymoleplante med frøsetting:

Dersom du ikke har brakka gammelenga kjemisk er det en mulighet for at gamle planter kan dukke opp igjen. Ei god djup pløgsle etterfulgt av grunn jordarbeiding gjennom slådding, evt lett harving burde tilsi få store planter. Men litt dårlig pløgsle og djup og gjentatt harving kan medføre at du får dratt opp igjen gamle planter slik at de kan fortsette sin vekst. Disse blir ikke tatt med dosen for frøugrassprøyting. Luking like etter at stengelen er strekt burde være overkommelig (det burde ikke være mange gamle høymoleplanter i et gjenlegg). Eventuelt kan det i et gjenlegg med kløver punktsprøytes med en høyere dose Gratil ((5-6 gram/da) + klebemiddel) dersom luking er utelukket. Uten kløver i gjenlegget er det flere høymolemidler å velge mellom. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.