Hydroteknikk

Har me råd til å grøfta? – eller har me i grunnen råd til å la vera?

Det kan være betydelig erosjon og tap av jord under nydyrking og i de første årene etterpå. Dette kan reduseres med mottiltak helt fra starten av nydyrkingsarbeidet.

Effektiv jordbruksdrift er avhengig av at produksjonsarealene er godt drenert, og at overvann fjernes raskt. Ei bakside av dette er rask og stor flomtopp nedover i bekker og lukka systemer, noen ganger med skader på rør, kummer og innmark som resultat.

Pukk har ikkje evne til å filtrere.

Kva er viktige suksesskriterier for at dette skal bli vellukka?

Nedbør som har landa på bakken utenfor jordet skal aldri renne inn på jordet. Avskjæringsgrøftene «avskjærer»/ stopper vannet, slik at det hindres i å renne ut på jordet.

Våren kan være ei grei tid til å ta seg en runde for å sjekke det hydrotekniske anlegget.

Avløp som ikke lenger tar unna flomtoppene, må ofte byttes til nye større rør, men andre og rimeligere tiltak kan også være aktuelle

sha-plan for bygge- og anleggsprosjekter

NLR Trøndelag oppfordrer alle gårdbrukere som holder til på marin leirgrunn om å sette seg inn i hva kvikkleire er, og hva man skal være oppmerksom på som eier/forvalter av jordeiendom. Dette gjelder særlig de som har planer om bygging, vegbygging, nydyrking, og større overvannsarbeider, men også de som har bekker/elver oppfordres til å følge med om disse graver mye i sider og botn.

Fleire faktorar påverker kostnadsbilete ved grøfting, men ein må ikkje glemme dei positive effektane som drenering har på eit areal.

Mye kan gjøres ved godt og jevnlig vedlikehold. Avgrensa problemer kan løses ved punkttiltak eller avskjæringsgrøfter. Men av og til er det behov for å grøfte hele arealet på nytt.

Faktaark om ulike sider ved drenering, bl.a. grunnundersøkelser, metoder for legging og hva som er særlig viktig ved gjennomføring.