Dagene blir lengre, temperaturen stiger og snøen smelter. Alt tyder på at våren er i anmarsj, med påfølgende våronn. Det er alltid spennende å følge med på tininga utover, og å følge med om det blir liggende is på jordene. NLR Nord Norge har i vinter hatt ute telemålere i Målselv, Bardu og Nordreisa kommune.
Nordreisa
På Storslett har vi hatt en telemåler i eng på Båtnes, for de som er lokalkjente. Jordtype her er sandig silt.
Registreringene startet opp i siste halvdel av november. Vi ser av tabell 1 at tela sakte men sikkert krøp ned til 53 cm helt i starten av februar. Siden har den holdt seg på dette nivået. I dag (26. april) ligger tela fremdeles på samme nivå. Snødybda var oppe i over 30 cm i starten av februar, men så kom en mildværsperiode som tok bort mye av snøen. Deretter fikk vi til dels mye snø, og snødybda var oppe i nesten 70 cm i starten av april. Etter dette har det minka på snøen, og i skrivende stund har vi 20 cm snø ved målestaven.
Temperatur
Yr.no har en målestasjon i Sørkjosen, ca. 2,5 km fra telemåleren på Båtnes. Høsten 2022 var november den første måneden med gjennomsnittstemperatur på under 0°C. Se figur 2. Ellers ser vi at det var mildværsperioder både i slutten av januar, i første halvdel og helt på slutten av februar. Det foreligger ikke nedbørsdata for denne målestasjonen denne vinteren, men vi vet at med mildværsperioder følger det ofte med regn - så også i vinter. Snøen har imidlertid isolert godt, og tela har ikke stukket så dypt som den enkelte tidligere vintre har gjort i samme område.
Den kaldeste dagen hadde vi 8. mars, da lå temperaturen på minus 19,4 grader C.
Midt-Troms
I Midt-Troms er telemålerne plassert på Rundhaug, Moen, Fagerfjell og i Øvre Bardu. Ei kort oppsummering om nåværende tilstand finner du i tabellen under. Vi ser at her ligger tela på henholdsvis 40, 75, 75 og 80 cm dyp. At tela er dypest (80 cm) på åker er ikke unormalt, da det ikke er noe plantedekke som isolerer mot frosten. Vi ser at det er is på et par av jordene, og den ene av disse har også 70 cm snø. Snø oppå isen er ofte en fordel, og man kan håpe på at isen tiner med snøen. Bare is, i alle fall blank is, ligger ofte som et lokk på enga. Hvis plantene begynner å vokse under isen og det ikke er lufting, risikerer vi at plantene kveles på grunn av mangel på oksygen. Grå og mer porøs is er ofte ikke riktig så farlig.
Dato og sted | Tele, cm | Snø, cm | Jordtype | Annet |
21.04.23 Øystein Iselvmo, Rundhaug | 75 | - | Sand/silt | Eng, 10-20 cm tykk is |
20.04.23 Olav Grundnes, Moen | ca. 75 | ca. 70 | Silt/sand | Høstgjenlegg, istykkelse ca. 10 cm |
23.04.23 Ole Halstein Østgård, Fagerfjell | 40 | 75 | Silt/leir | Eng |
18.04.23 Steinar Bjørkeng, Øvre Bardu | 80 | 12 | Sand/silt | Åker |
Tabell 1. Ferske registreringer fra telemålingene i Midt-Troms, Målselv og Bardu.
Temperatur
Figur 3 viser temperaturene registrert gjennom vinteren på den meteorologiske stasjonen på Bardufoss i Målselv kommune. Her hadde vi den laveste temperaturen den 7. januar, med minus 30,0° C. Også her var november den første måneden med gjennomsnittstemperatur på under 0° C. Mildværsperioder var det i siste halvdel av januar og i februar.
Nedbør
Februar var ifølge målestasjonen på Bardufoss den mest nedbørsrike måneden denne vinteren. Da kom det hele 98,8 mm nedbør, mot normalt 59 mm. Mars lå omtrent på normalen, mens det var noe mindre nedbør enn normalt før jul.
Følg med på smeltinga
Vi er fremdeles «bare» i april, og det er altså fremdeles tele i jorda og en del snø mange steder. For avtininga sin del er det en fordel at det ligger snø oppå eventuell is. Det er også å håpe på at tininga ikke går for fort. Lange perioder med bar mark (eventuelt med et islag), sol og kald nordavind, som er vanlig i mange områder på våren, er ikke gunstig. Da er det bedre at det ligger litt snø.
Er du redd for overvintringsskader bør du følge med når snøen forsvinner. Blir det liggende is? Da må du kanskje vurdere å sette i gang tiltak, for eksempel åting med sand eller åtekalk. Hvis det samles mye smeltevann på enkelte områder og vannet blir liggende lenge, bør du vurdere dreneringstiltak. I første omgang for å få bort vårens smeltevann, og senere mer permanente tiltak. Det er ofte ikke så mye som skal til før du har bedret forholdene for enga betraktelig.
Er du i tvil om hvordan enga har klart seg, så tar vi i NLR NN gjerne en runde sammen med deg for å sjekke engas tilstand. Vi er bare en telefon unna!
