Fangvekster i vinden

Fangvekster er allerede utbredt i utlandet, men interessen også økt kraftig i Norge. Frøene av de ulike type vekstene som blir brukt er ofte dyre og kan ikke dirkete overføres til vårt klima. Vi må derfor samle kunnskap og erfaringer om hva og hvordan dette kan fungere hos oss.

I Hvitsten i Follo sådde kornprodusenten Håkon Huseby i høst ut fangvekster på 700 dekar. Omtrent 30 dekar av disse er vårt demonstrasjonsfelt med tre forskjellige blandinger og etableringsmetoder. Her har vi sett på etablering ved bruk av sentrifugalspreder eller nedmoldet med stubbharv. Innunder det gjelder selvfølgelig hvordan spredebildet ble, hvordan de ulike artene etablerte seg og hva som overvintrer. Samtidig trenger vi mer erfaring med en mengde ulike arter, og derfor etablerte vi et smårutefelt hos Lars Kjuus i Årnes hvor frøene ble sådd hovedsakelig i renbestand. I skrivende stund er det fortsatt vekst i feltene, og noen av konklusjonene får vi derfor ikke før til våren.

Smårutefelt

I alt 17 forskjellige arter og sorter av fangvekster som kan være aktuelle å bruke her hos oss (se sidekolonne) ble testet i Årnes. Frøene ble sådd ut for hånd 24/7 i ruter på 10 kvm. hver i stående høsthveteåker. Såmengden var basert på anbefalte mengder i reinbestand. Det regnet i etterkant av såing slik at spireråmen burde være tilstede. Ved inspeksjon 17/8 ble det registrert at frøene i alle rutene hadde spirt. Høsthveten ble treska 2/9. En drøy måned etter tresking ble rutene inspisert og bestanden vurdert.

Dropp bokhvete

I oversikten over de sådde vekstene er de som er uthevet som hadde etablert seg bra. Hudegraset og timoteien hadde etablert seg fint og dekte bunnen bra, men var ikke blitt så høy. De flerårige vekstene vokser saktere enn de ettårige så det var å forvente. For at bestanden skal bli kraftig så bør nok grasfrøene bli sådd på våren. Fordelen med å bruke flerårige grasarter som fangvekst er at de overvintrer slik at næringen de samler opp vil ikke lekke ut i like stor grad som vekster som dør av frost. Kornartene vokste fort og flaggbladet vaiet i vinden. De hadde ikke buska seg så det var ganske glissent mellom plantene. Begge raigrassortene hadde vokst mye og spred seg bra utover i ruta. Det ettårige/westerwoldskraigraset vil fryse ut i løpet av vinteren slik at den er veldig aktuell å bruke i blandinger som ikke skal overvintre. Honningurt og loddnevikke etablerte seg veldig bra, dekte rutene godt og var fortsatt grønne selv etter flere frostnetter. De tre reddikartene etablerte seg greit. Daikonreddiken hadde en del sneglegnag etter spiring slik at den ble satt en del tilbake i starten. Radetzky var den som ga størst blader og lengst rot i småskala feltet. Konturene av en kraftig rot syntes hos Daikonreddiken, som også blir kalt for Tillage Raddish på grunn av muligheten til å utvikle en lang og kraftig rot.

Rugen og sikorien skuffet stort. Det var puslete vekst på rugen noe som er litt overraskende. Sikorien hadde knapt spirt og gjorde svært lite ut av seg. Potensialet til sikorien er stort, med rask vekts og kraftig rot. Muligens er det for kaldt for den å bli sådd så seint i sesongen og bør heller sås om våren/sommeren. Av kløverplantene var det bare blodkløveren som hadde etablert seg bra. Den dekte bunnen av ruta fint. Både kløveren og vikka hadde knoller på røttene og ved deling visten de en tydelig lyserosa farge som indikerer nitrogenfiksering. Bokhveten kom fort i gang etter tresking, men ble til brune pinner og døde den første natta gradestokken krøp ned mot 0 grader. Den vil ikke gjøre noe særlig ut av seg med så kort veksttid som ved såing i kornåker. Det vil kanskje fungere bedre ved såing tidligere på året etter for eksempel tidlig potet eller grønnsaker.

Storskala demonstrasjonsfelt

Siste dagen i juli under en regntung himmel ble første de første fangvekstfrøene spredd i en frodig rughveteåker i Follo. Tre ulike blandinger ble viftet ut med en Bøgballe gjødselspreder. Sprederen har veieceller for nøyaktig spredning, og ble kjørt med normale innstillinger. Blandingene ble spredd ut i 24 meters bredde og vi fulgte sprøytesporene ca. hundre meter per blanding. Demonstrasjonsrutene ble da liggende rett etter hverandre. Noen timer senere kom regnet, i bøtter og spann!

22. august, tre uker senere, var vi tilbake for å så de siste rutene med fangvekster. Denne gangen ble de harvet inn i stubben etter treskingen dagen før. De samme blandingene ble sådd parallelt i kjøresporet ved siden av de overflatespredde rutene. Harven vi brukte er en Horch Terrano FM 6 med duodrill såaggregat. Den gir en lett høstharving i stubben før den slipper ut såfrøene bakerst. De blir kun rullet over for god jordkontakt (BILDE). Det var gode forhold dagen frøene ble sådd, men ukene i etterkant var preget av mye nedbør og lave temperaturer.

Fra verktøykassa

Hos Huseby ønsket vi å prøve tre ulike blandinger som var tenkt å gi effekt på jordstruktur med dyp jordløsning, kjapt grønt dekke hvor det både ble produsert og samlet nitrogen eller litt av alt i en blanding som overvintrer. Det ble samtidig tatt hensyn til begrensningen for fangveksttilskuddet med maks 15 % belgvekster i frøblandingen. Se sidekolonne for innholdet i de tre blandingene og såmengdene.

Overflatespredd eller nedmoldet

Utover høsten fulgte vi opp feltet med stadige besøk for å se utviklingen i de ulike rutene. Alle frø spirte i de overflatespredde rutene, men ikke alle blandingene var jevnt fordelt i hele spredebredden. Spesielt der det var blandet inn raigras kunne vi se et tydelig grønt dekke i 11 meters bredde rett ved kjøresporene, mens den ikke var å spore ytterst i rutene.

Rotluksus fikk etter hvert flere godt utviklede Daikonplanter (se bilde 3), og disse kunne gjerne hatt en større andel av blandingen. Belgvekstene ble derimot ikke betydelige nok, og var nok spesielt preget av kjølig og vått vær. Rask Nitrogen- blandingen var godt fordelt i hele spredebredden, i tillegg til at denne ruta kom desidert kjappest i gang, og var grønn allerede rett etter tresking. Blodkløveren rant tydeligvis ikke ut likt som de andre frøene fra viftesprederen, og var kun å se de siste ti meterne av ruta. Til gjengjeld hadde de derimot etablert seg godt der. Det var også tydelig at dette var den mest populære blandingen blant lokale elg og rådyr. Ettersom havren i begge rutene var beitet godt på. I ruta med blandingen Grønn bro lot ikke frøene seg spre mer enn hovedsakelig 11 meters bredde. Derfor ble såmengden fordelt på et mindre areal enn beregnet, og denne ruta hadde derfor mange, men spinkle planter. Alle artene var likevel å se i ruta, selv om de fleste var spinkle av vekst.

I de harvede rutene oppførte utviklingen til plantene seg noe annerledes, og generelt var alle mindre av vekst, i tillegg til at flere av artene ikke var til å finne igjen (bilde 5 eller 6). Alexandrinerkløveret i Rotluksusruta var ikke lett å se før i november, mens verken vikkene eller blodkløveret var å finne i de andre rutene. Derimot var havren i Rask Nitrogen godt utviklet med flaggbladet fremme og kraftige planter ved besøket i november. Ertene var også blitt store, men hadde etter noen frostnetter begynt å se noe påvirket ut. I ruta med grønn bro ble det sådd dobbel såmengde så her var det svært tett med planter, men alle var spinkle. Likevel kunne det se ut som denne såmengden var nærmere optimal mengde enn den planlagte (se sidekolonne). Sikorien som spirte og grodde greit i den overflatespredde ruta var ikke å finne igjen der den ble nedmoldet.

Mer av (nesten) alt og tidlig etablering

Generelt for begge feltene vi hadde i høst kunne vi se at såmengdene godt kunne vært noe mer da det flere steder var litt lavere plantetetthet enn ønsket. Noen av artene etablerte seg så beskjedent at en kan vurdere kost/nytte-effekten. Andre vekster var til stede, men ikke så mye som vi gjerne skulle sett. Her er det behov for å bygge opp mer kunnskap når det kommer til å bruke disse artene hos oss da vi ønsker å bruke de. Det samme gjelder blandingsforhold og artssammensetninger. Vi erfarte at plantene utviklet seg ulikt gjennom høsten og i blandingene utfylte artene hverandre. Dette er en av verdiene i å kunne bruke flere verktøy i en blanding.

En kald og våt høst fikk fram forskjellene i etableringstidspunktet. I år ser det ut som overflatespredning gav best vekst, fordi plantene fikk begynt veksten mens det fortsatt var gode temperaturer. Med en varmere høst ville kanskje ikke forskjellene mellom etableringsmetodene vært like stor. Likevel får ikke naboene våre i Danmark presisert nok at hver dag teller på høsten, og en bør alltid tilstrebe å få etablert fangvekstene tidlig nok. Her i Norge med enda kortere vekstsesong, lurer vi på hvor tidlig er for seint?