Oppløftende resultater fra Jordkarbon-prosjektet

08.12.2019 (Oppdatert: 10.12.2019) Hege Sundet

I tre år har Norsk Landruksrådgiving Østafjells fulgt fem gårder som i 2016 var i gang med å endre drifta til regenerativt landbruk eller karbonbindende dyrkingspraksis. Resultatene viser at karbonbøndenes jord utvikler seg i positiv retning med hensyn til karboninnhold, jordstruktur og jordliv.

Å legge til rette for mer fotosyntese og karbonbinding i landbruksjord gir gevinster for både landbruket og resten av samfunnet. (Foto: Hege Sundet)

Hensikten med prosjektet Jordkarbon har vært å lære mer om karbonbinding i landbruksjord, formidle kunnskap, bidra med "enkel fangst" av karbondioksid, og få det inn i kretsløpet i jorda. Karbonbindende landbrukspraksis er anerkjent som jordforbedring, klimatiltak og klimatilpasning. Årlige undersøkelser på pilotgårdene var en viktig del av prosjektet, sammen med litteraturstudier, feltforsøk, nettverksbygging og formidling.

Flere strategier

Det var både husdyrgårder, korn- og grønnsaksgårder med i prosjektet. Gårdene med storfe og sau bruker Holistic management som planleggingsverktøy og målrettet beiting som hovedstrategi. I åkerdrift har pilotgårdene jobbet med å få til mer sammenhengende plantedekke ved å bruke underkultur, fangvekster, grønngjødsling, vekstskifte med eng og mindre jordarbeiding. Alle forsøker å oppnå mer mangfold av plantearter. I korn jobbes det med å minimere jordarbeiding, mer direktesåing, og rulling av jorddekkevekster. Den ene grønnsaksgården testet soppdyrking i vekstskiftet, sammen med tilførsel av kompost, biokull og flis.

Nybrottsarbeid

Det viste seg tidig at å måle karbon i jord, og jordhelse, ikke var en ferdig metodikk som vi kunne ta i bruk. Vi har brukt mye tid på å finne en god framgangsmåte og analyser.  

Vi ville undersøke om vi kunne påvise endring av mengden karbon i jorda fra første måling høsten 2016 til tredje måling høsten 2018. Før vi satte i gang definerte vi noen mål på jordkvalitet. Vi kom fram til at de viktigste kjennetegnene på god jord er stabile jordaggregater og god jordstruktur. Dette kan vurderes ved analyse av aggregatstabilitet, ved spadediagnose og visuell vurdering av jorda. Andre kvaliteter vi undersøkte var jordas infiltrasjonsevne, jordfasthet ved penetrometermålinger, forholdet mellom sopp og bakterier, samt påvisning av protozoer og meitemark.

  

Silja Valand og Hege Sundet undersøker jord i Jordkarbon-prosjektet. Jordundersøkelsene ble gjort på pilotgårdene hver høst i 2016, 2017 og 2018 for å måle eventuell økning i karboninnhold. (Foto: NLR Østafjells)

 

Sammenlignet pilot, nabo og kant

Jordundersøkelsene ble gjort hver høst i 2016, 2017 og 2018. Pilotgårdene var Århus gård i Skien (kun 2016), Berge gård i Gvarv, Skjærgården gartneri i Åsgårdstrand, Horgen gård i Nes i Akershus, og Haugen gård i Ringerike. Kontrollen er en nabogård med samme jordtype.

På tre av gårdene er kontrollen nabo med samme jordtype og tilgrensende areal, og vanlig praksis. I tillegg til å følge et areal hos pilotgårdene, og kontrolldrift, har vi undersøkt et tilgrensende areal som er lite påvirket av landbruksdrift, men har samme jordtype.

Dype prøver

Vi ville studere utviklingen i karboninnhold i både matjordlaget og dypere lag. Flere av tiltakene bøndene har innført skal i teorien gi dypere og større rotsystem, mer biologisk aktivitet i rotsonen, samt tilførsel av karbon i dypere lag. Vi tok derfor prøver til jordanalyse på fem dyp: 0-10, 0-20, 10-20, 20-40 og 40-60 cm, og analyserte prøvene med standard analyse fra Eurofins. Hver prøve var en samleprøve fra ti stikk.

En del prøver ble frosset i tilfelle vi vil utføre analyser som gir mer informasjon om kvaliteten på de organiske forbindelsene. Første året analyserte vi også for totalt karbon. De andre årene tok vi kun glødetapsprøver. Resultatene etter tre år er fra matjordlaget. Dype prøver blir interessante å se på over en lenger tidsperiode.

Karbonbinding i jordstrukturen

Når alle data fra jordundersøkelser på fem gårder, fem kontrollgårder og fem kantarealer over tre år er lagt sammen, ser vi klare forskjeller. Som gruppe har pilotbøndene høyere aggregatstabilitet, mer sopp og protozoer, bedre poengsum på visuell vurdering, og høyere moldprosent enn kontrollgruppa naboer. Selv om pilotgårdene har bedre moldinnhold og jordkvalitet, har vi ikke påvist at dette har endret seg i løpet av de tre prosjektårene. Arealene som er undersøkt hadde spesielt dårlig utgangspunkt da de endret driftsstrategi.

Ekstremværstøy

Det er vanskelig å si om det har blitt en forbedring i løpet av prosjektperioden på grunn av blant annet vekstskifte, vær- og vekstforhold, men resultatene viser en klart positiv utvikling sammenliknet med nabo over tid. I de tre årene vi målte var 2017 et spesielt fuktig år, etterfulgt av 2018 med ekstrem tørke. Dette ga «støy» i dataene våre.

Bøndene som er med i prosjektet hadde endret drifta før vi startet å måle. Kanskje hadde vi påvist endringer hvis vi gjorde målinger fra starten ved omlegging av drifta.

Oppløftende

På alle jordhelseindikatorene gjorde det relativt uforstyrrede kantarealet det bedre enn både pilotgårder og naboer. Det henger trolig sammen med at jordøkosystemet her har fått ro til å utvikle seg, binde karbon og bygge opp jordstrukturen.

Selv om vi ikke påviser endring av karboninnholdet i jorda i løpet av de tre årene, så er det statistiske sammenhenger på aggregatstabilitet, jordliv og visuell vurdering som viser at pilotbøndene gjør mye riktig i drifta, som gir bedre jordhelse.

Pilotbøndene i dette prosjektet har vist at de på relativt kort tid kan påvirke jorda i en bedre retning. Det lover godt for karbonbinding i jord som agronomi- og klimatiltak i årene som kommer.

 

Diagrammet viser resultater fra tre år med jordundersøkelser summert opp. Venstre y-akse viser aggregatstabilitet i prosent, høyre y-akse viser vurderingstall for visuell vurdering av jordkvaliteter (VSA, VESS), sopp og protozoer, samt moldprosent. Karbonbøndene har hatt en positiv utvikling i jorda sammenliknet med naboene. Dette er virkningen av flere år med målrettet jobbing for bedre jordhelse.

Jordkarbon-prosjektet 

Jordkarbon – utvikling og formidling av karbonbindende landbrukspraksis, var et treårig prosjekt finansiert av klima- og miljømidler fra Landbruksdirektoratet. Arbeidet fortsetter med finansiering fra Interreg Carbon farming, Landbruksdirektoratet i 2019 og Fylkesmannen.

 

Facebook-gruppe: Jordkarbon – erfaringer og diskusjon

 

Hva ble analysert og vurdert?

  • Glødetap
  • Totalt karbon
  • Aggregatstabilitet
  • Biologi
  • Penetrometermålinger og fuktighetsmålinger
  • Infiltrasjonstest
  • Spadediagnose

 

Fagstoff fra Jordkarbon-prosjektet

 

Karbonbinding i landbruksjord

Jordstruktur, aggregatstabilitet og biologisk aktivitet er indirekte mål på karbonbinding. Naturens måte å binde karbon i jord er at karbonforbindelser blir del av mineralbindingene i jorda, og beskyttes inne i aggregatene. En av hovedveiene for karbonbinding i jordstrukturen er via jordlivet som holder til i rotsonen. Grynstrukturen gir godt miljø for planterøttene og leveområder for mikroorganismene. Når jorda er organisert i små og større aggregater, og det er porer og kanaler i jorda, utvides næringsnettet av organismer som sirkulerer næringsstoff. Mer biologisk aktivitet bidrar til mer strukturutvikling og aggregatdannelse. Prosessene forsterker hverandre gjensidig. Mangler funksjonelle grupper av jordliv vil jorda fungere dårligere. Biologisk aggregat- og jordstrukturdannelse er synlige tegn på at karbonbinding skjer.

 

Les også: En hyllest til jordaggregatet

 

Jordhelse og jordkvalitet

Begrepene brukes synonymt, om kvaliteter, -egenskaper og funksjoner som har betydning for landbruket. Jordkvaliteter er målbart, og inkluderer jordas opprinnelige og lite påvirkelige egenskaper. Definerte jordkvaliteter brukes for å forske på jord. Begrepet jordhelse innebærer et utvidet syn på jorda som et levende og selvregulerende økosystem, som også omfatter liv over bakken. Ved å bruke ordet jordhelse inkluderes jordas fysiske-, kjemiske og biologiske deler til en sammenhengende helhet. Begge ordene er nyttige når vi skal snakke om, formidle, forske, forstå og tolke de komplekse samspillene i jorda.

 

Enkelt kan vi si at når vi plukker fra hverandre jorda i enkeltdeler kan vi studere kvaliteter. Når vi skal undersøke helheten i jorda, og hvordan alt virker sammen snakker vi om jordhelse. I helsebegrepet er hele næringsnettet fra jord til bord med: Sunn jord, gir sunne planter og friske dyr og mennesker (Rodale Institute).

 

 

Denne fagartikkelen står på trykk i Grønt i fokus nr. 4-2019 og fagbladet Økologisk Landbruk nr. 4-2019 som abonnentene får i postkassa før jul. Vil du holde deg oppdatert og lære mer om økologisk landbruk i 2020?

 

Bestill et abonnement på fagbladet Økologisk Landbruk!



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.