Jordøkosystemet brilijerer

14.08.2017 (Oppdatert: 14.11.2018)

På Rodale Institute i USA har de vist at matjordlaget kan bygges opp i løpet av tiår, når jordhelse står i fokus.

Kristin Nickols viser jordsøyler fra dyrkingssystemforsøket. Økologisk drift med husdyr og lite jordarbeiding kommer best ut når det gjelder karboninnhold.

The Farming Systems Trial (FST) ble etablert i 1981 for å undersøke jord og avlinger etter omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. Feltet er Amerikas eldste forsøksfelt der økologiske og konvensjonelt dyrkingsopplegg sammenlignes. På 80-tallet var holdningene til økologisk stort sett negative. Økologisk landbruk ble latterliggjort og sett ned på. Det var derfor viktig å få på plass et dyrkingssystem som kunne samle tall over tid. I de første fem årene etter omlegging gikk de økologiske avlingene ned, etter det snudde kurven og det økologiske arealet slo tilbake og avlingene var like gode eller bedre enn det konvensjonelle.

Har fulgt anbefalingene
Feltet har vært under utvikling. Det konvensjonelle har fulgt anbefalingene med hensyn til gjødsel, plantevern og sorter. De økologiske systemene har utviklet nye strategier på vekstskifte og ugraskontroll. Fra 2008 innførte de GMO-sorter i konvensjonelt opplegg, og No-till på halve det konvensjonelle, og halve det økologiske arealet. For å få No-till til å fungere i økologisk utviklet de systemet med å dyrke jorddekke på åkeren, som rulles før de direktesår i det” dødende” jorddekke.  

Tre systemer
De har sammenlignet tre dyrkingssystemer. Det ene er økologisk med husdyrgjødsel. Dette representerer storfegård med melk- eller kjøtt. Her er det romslig vekstskifte med både korn og flerårig eng med kløver. Det er gjødsla med kompostert storfegjødsel. Det andre økologiske systemet er korn i vekstskifte med belgvekster og jorddekkevekster. Hovedkilden til nitrogen og næring er belgvekstene. Vekstskifte er hovedstrategi for friske planter. Det konvensjonelle leddet representerer majoriteten av kornbønder i USA. Systemet baserer seg på syntetisk nitrogengjødsel.  Kjemisk ugraskontroll er basert anbefalinger fra Penn State University Cooperative Extension. I 2008 ble genmodifisert mais og soyabønner innført i dette systemet.

Best på jordoppbygging
Etter omlegging til økologisk opplevde de fem år med avlingsnedgang på de økologiske felta. Deretter har avlingene økt, og er nå på nivå med de konvensjonelle. I år med tørke har de økologiske avlingene vært bedre. Soyabønner og mais i økologiske dyrkingssystem tolererte mer ugraskonkurranse enn den konvensjonelle jorda og produserte like store avlinger.
Etter 35 år viste forsøket at de to økologisk driftssystemene gjør det betydelig bedre med hensyn til jordstruktur, moldinnhold og jordliv. I økologisk drift kan de dokumentere at jordkvaliteten bygges opp og opprettholdes. I konvensjonell drift skjer ingen positive endringer.

Drift med vekstskifte med eng og som ble gjødslet med storfegjødsel kom best ut både med hensyn til jordhelse, karbonbinding og økonomi. Økologiske system gir like store avlinger, og med bedre økonomi enn ved konvensjonelt system.


Jordhelse som mål
Rodale Institute definerer sunn jord som jord som gir plantene mulighet til å utvikle seg maksimalt uten sykdom og uten tilførsel av næring eller annet utenfra systemet. FST forsøket har vist at i de økologiske feltene så har jordhelsen hatt en positiv utvikling. Jordhelsen på konvensjonell jord har stått stille.
Mengden organisk materiale og jordstrukturen har blitt bedre på de økologiske rutene. På det konvensjonelle drevet arealet har moldinnhold og struktur holdt seg uendret. Det konvensjonelle systemet har krevd 45 prosent mer energi. Produksjonseffektiviteten har ført til 28 prosent bedre i økologisk. Økologisk bidro med 40 prosent mindre drivhusgassutslipp enn det konvensjonelle arealet. Når det gjelder økonomi, så viste det seg at det økologiske opplegget var tre til fire ganger mer økonomisk lønnsomt.
FST viser med all tydelighet at måten vi dyrker mat på er avgjørende for om vi forbruker jord eller om vi bygger opp jord. Langtidsforsøket viser at det er mulig å bygge opp matjordlaget i løpet av tiår, og ikke hundrevis av år, som vi har lært på skolen.

 

 

Jordnær strategi i global matkrig

Jeff Moyer, som er direktør på Rodale Institute åpnet dagen med å sette arbeidet på Rodale inn i et større perspektiv. Det er store interesser i mat og landbruk. Mye står på spill i de han kaller The Food fight; den store matkrigen. Han viser oss eksempler fra hva matindustri i sin ytterste konsekvens er. Grisefabrikker der purkene ligger fastspent i bur. I den ene enden av dyret skyves nøye beregna matrasjoner inn, avføring blir så effektivt ført bort fra den andre enden av dyret. Når avkomma skal ut, må røkterne hoppe på purkene som ikke har bevegelighet til å hjelpe til selv. Dyrefabrikken rullerer i et flere etasjers bygg der fôringsregimet reguleres med presisjon og ferdig varer leveres fortløpende.  
Så har vi Stephen Hawking, som mener at vi uansett må forlate planeten innen hundre år. Det like greit å legge energien i å planlegge kolonisering av andre planeter, for her er løpet kjørt. Genteknologien jobber med å tilpasse genene vår slik at vi kan tåle industrimaten, som stadig blir fattigere på næring. Rodale har en annen plan for planeten. De vil veilede bønder i retning av regenerativt landbruk. 

 

Regenerativt landbruk
Nylig innførte Rodale Institute et en ny merkeordning for Regenerativt Økologisk landbruk.
Målet er å sertifisere gårder som viser at de kan øke innholdet av organisk materiale og karbon i jorda. I tillegg til å påvise jordoppbyggende praksis omfatter merket at drifta gir stabil økonomi for bonden og at landbruket bidrar til robuste økosystemer og lokalsamfunn. 


Prinsippene for regenerativt jordbruk, jordoppbyggende praksis
1. Forstyrr jorda minst mulig
2. Styrk jorda med mangfold
3. Hold jorda dekket
4. Mest mulig levende røtter
5. Husdyr som humusarbeidere


Om Rodale institute
- Rodale Instutute ble etabler i 1947 av pioneeren JI Rodale.
- Gårdsdrifta ble inspirert av Lady Eve Balfour og Sir Albart Howard.
- Er en gård på 333 acres i Pennsylvania
- Driver med forskning, blant annet et langttidsforsøket SFT som sammenligner økologisk og konvensjonelt drift.
- Andelslandbruk
- Prosjekter på kompostering,
- Kurs, seminarer og webinarer

 

Artikkelen sto på trykk i Grønt i fokus nr 3 2017



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.