Jordøkosystemet brilijerer

The Farming Systems Trial (FST) ble etablert i 1981 for å undersøke jord og avlinger etter omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. Feltet er Amerikas eldste forsøksfelt der økologiske og konvensjonelt dyrkingsopplegg sammenlignes. På 80-tallet var holdningene til økologisk stort sett negative. Økologisk landbruk ble latterliggjort og sett ned på. Det var derfor viktig å få på plass et dyrkingssystem som kunne samle tall over tid. I de første fem årene etter omlegging gikk de økologiske avlingene ned, etter det snudde kurven og det økologiske arealet slo tilbake og avlingene var like gode eller bedre enn det konvensjonelle.

Har fulgt anbefalingene
Feltet har vært under utvikling. Det konvensjonelle har fulgt anbefalingene med hensyn til gjødsel, plantevern og sorter. De økologiske systemene har utviklet nye strategier på vekstskifte og ugraskontroll. Fra 2008 innførte de GMO-sorter i konvensjonelt opplegg, og No-till på halve det konvensjonelle, og halve det økologiske arealet. For å få No-till til å fungere i økologisk utviklet de systemet med å dyrke jorddekke på åkeren, som rulles før de direktesår i det” dødende” jorddekke.  

Tre systemer
De har sammenlignet tre dyrkingssystemer. Det ene er økologisk med husdyrgjødsel. Dette representerer storfegård med melk- eller kjøtt. Her er det romslig vekstskifte med både korn og flerårig eng med kløver. Det er gjødsla med kompostert storfegjødsel. Det andre økologiske systemet er korn i vekstskifte med belgvekster og jorddekkevekster. Hovedkilden til nitrogen og næring er belgvekstene. Vekstskifte er hovedstrategi for friske planter. Det konvensjonelle leddet representerer majoriteten av kornbønder i USA. Systemet baserer seg på syntetisk nitrogengjødsel.  Kjemisk ugraskontroll er basert anbefalinger fra Penn State University Cooperative Extension. I 2008 ble genmodifisert mais og soyabønner innført i dette systemet.

Best på jordoppbygging
Etter omlegging til økologisk opplevde de fem år med avlingsnedgang på de økologiske felta. Deretter har avlingene økt, og er nå på nivå med de konvensjonelle. I år med tørke har de økologiske avlingene vært bedre. Soyabønner og mais i økologiske dyrkingssystem tolererte mer ugraskonkurranse enn den konvensjonelle jorda og produserte like store avlinger.
Etter 35 år viste forsøket at de to økologisk driftssystemene gjør det betydelig bedre med hensyn til jordstruktur, moldinnhold og jordliv. I økologisk drift kan de dokumentere at jordkvaliteten bygges opp og opprettholdes. I konvensjonell drift skjer ingen positive endringer.

Drift med vekstskifte med eng og som ble gjødslet med storfegjødsel kom best ut både med hensyn til jordhelse, karbonbinding og økonomi. Økologiske system gir like store avlinger, og med bedre økonomi enn ved konvensjonelt system.

Jordhelse som mål
Rodale Institute definerer sunn jord som jord som gir plantene mulighet til å utvikle seg maksimalt uten sykdom og uten tilførsel av næring eller annet utenfra systemet. FST forsøket har vist at i de økologiske feltene så har jordhelsen hatt en positiv utvikling. Jordhelsen på konvensjonell jord har stått stille.
Mengden organisk materiale og jordstrukturen har blitt bedre på de økologiske rutene. På det konvensjonelle drevet arealet har moldinnhold og struktur holdt seg uendret. Det konvensjonelle systemet har krevd 45 prosent mer energi. Produksjonseffektiviteten har ført til 28 prosent bedre i økologisk. Økologisk bidro med 40 prosent mindre drivhusgassutslipp enn det konvensjonelle arealet. Når det gjelder økonomi, så viste det seg at det økologiske opplegget var tre til fire ganger mer økonomisk lønnsomt.
FST viser med all tydelighet at måten vi dyrker mat på er avgjørende for om vi forbruker jord eller om vi bygger opp jord. Langtidsforsøket viser at det er mulig å bygge opp matjordlaget i løpet av tiår, og ikke hundrevis av år, som vi har lært på skolen.