Vekstskiftets rolle i et klimasmart landbruk
God agronomi blir framholdt som et effektivt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra planteproduksjonene. Det gir bedre utnytting av næringsstoffene og følgelig mindre utslipp av f.eks. lystgass, samt økte avlinger. God agronomi innebærer blant anna å gjøre ting til riktig tid, målretta bruk av innsatsfaktorer, ivareta jordfruktbarhet og ikke minst en god jordstruktur. I økologisk planteproduksjon er godt vekstskifte nærmest ei forutsetning for optimal produksjon. I konvensjonell produksjon av korn og andre åkervekster har det vært mindre utbredt og til dels undervurdert både som jordforbedrings- og planteverntiltak. Da Nord-Trønderske kornprodusenter for noen år sida blei spurt om hvilke forhold som ville ha størst betydning for å øke avlingsnivået, oppnådde "Mer og bedre vekstskifte" høyest score (TfoU 2015). Dagens korndyrkere er m.a.o. klar over betydninga av vekstskifte, men velger det likevel ofte bort. Det har så langt vært mulig innafor det konvensjonelle landbruket, men endringer kan her tvinge seg fram. Blant anna kan mulige framtidige forbud mot plantevernmidler og jordforbedringsmidler som man i dag er helt avhengige av for å kunne drive ensidig korn- og grøntproduksjon gi utfordringer.
Bedre markedsbalanse - økt verdiskaping og bærekraft
Norsk kraftfôr er basert på norsk korn, og verdien av kornet mangedobles gjennom dyremagene. I Trøndelag er det i de fleste år overskudd av bygg, og samtidig underskudd på både havre og fôrkveite, sett i forhold til kraftfôrindustriens behov (Ref. Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling). Både i 2018 og i 2019 må ca 10 000 tonn bygg «eksporteres» ut av Trøndelag til en logistikk-kostnad på 100 kr/tonn, dvs. totalt 1 million kroner. Mer og bedre vekstskifte der deler av byggarealet tas i bruk til å dyrke havre og kveite, kan følgelig bidra til å øke kornprisen til kornprodusentene med ca 50 øre pr kg. I tillegg vil kornprodusenten gjennom et mer variert vekstskifte kunne oppnå økonomisk gevinst som følge av reduserte kostnader til gjødsel og sprøytemidler og/eller økte avlinger.
Opphøret av Jarlsbergost-eksporten og reduksjonen av mjølkeproduksjonen får også konsekvenser for trønderske kornprodusenter ettersom det forventes at kraftfôrbehovet reduseres med 50-100 000 tonn på landsbasis. I Trøndelag vil det måtte medføre ei utfasing av rundt 10 000 dekar med konvensjonelt bygg. Noe av dette arealet kan/bør erstattes med havre og fôrkveite, og om mulig proteinvekster. Samtidig gir det også grunnlag for å øke det økologiske kornarealet i Trøndelag. Det er stort misforhold mellom produksjon og etterspørsel/behov på økologiske kraftfôrråvarer i Trøndelag til tross for at forutsetningene for økologisk produksjon er gode, med god og enkel tilgang på husdyrgjødsel. I økologisk korndyrking er vekstskifte et must!
Alle piler peker følgelig i samme retning: framtida for trøndersk kornproduksjon er vekstskifte! NLR Trøndelag vil over nyttår komme med flere nye rådgivingstilbud knytta til vekstskifte og klimasmart produksjon, både i økologisk og konvensjonell drift, på egen gård eller gjennom samarbeid på tvers av eiendomsgrenser. Vil du være med? Heng på!
Vekstskifte Trøndelag 2.0
