En eller annen form for vekstskifte anbefales i kornproduksjonen, særlig om det dyrkes hvete. På en ren korngård snakker vi om havre, protein- og oljevekster i veksling med bygg eller hvete. Mens havre greit kan baseres på direktelevering, krever protein- og oljevekster i større grad mulighet for tørking og lagring på gården.
Varierende leveringsmuligheter
Rundt Oslofjorden tar mange mottaksanlegg imot olje- og proteinvekster, lenger nord på Østlandet er det bare unntaksvis. I mange områder må en dermed regne med lang lastebiltransport. Flere anlegg tar kun imot ferdig tørket vare. I oljefrø oppstår det fort varmgang, mens åkerbønner ofte høstes med høy vannprosent. Lengre lagring av oljefrø, erter og åkerbønner er lite aktuelt, da prisen ikke stiger mot Jul som den gjør for korn.
Høstetidspunkt avgjør tørkekapasitet
Det er viktig å tenke på tørking og lagerkapasitet når vekstsesongen planlegges. Har en få lagerceller tilgjengelig, bør en unngå at alt kommer inn på samme tid. Høstraps høstes oftest så tidlig at den kan leveres før kornet skal inn. Vårraps og erter er normalt så sene at en kan rekke å kjøre unna bygg, havre og høstkorn, men ikke vårhvete. Sene sorter av åkerbønnene høstes gjerne så sent at en også kan rekke å kjøre unna vårhveten før de skal inn. Med dette varierer, i år ser det ut til at mye blir modent innenfor en kortere tidsperiode. På et mindre kornbruk vil det ofte være aktuelt å bytte ut hele arealet av vårhvete med raps, erter eller åkerbønner, for å få en enklere logistikk etter høsting. Men det medfører også økt økonomisk risiko å «samle alle eggene i en kurv».
Om man ikke har egen tørke
Dersom en kornprodusent i nærheten har tørkeanlegg med ekstra kapasitet kan en inngå avtale om leietørking og eventuelt lagring. De som bygger store tørkehus har ofte god mulighet for leietørking, noen er også avhengige av leieinntekter for å forrente investeringen. Leiekostnaden ligger oftest et sted mellom det samme som kornmottakene krever og halvparten av dette. En annen løsning kan være å bytte arealer med en gras- eller grønsaksprodusent. Disse vi også dra nytte av et vekstskifte med korn.
Ulike veksters krav til tørke
Åkerbønner | Fordel med plantørke. Store frø gir treg nedtørking og normalt kreves det en lang periode med tilsatsvarme for å komme helt ned til 15%. Det er også lite tørkekapasitet på utelufta så sent. Varmluftstørke kan også fungere, men innløp på elevator og varme må strupes. Lufta går lett i gjennom bønnene om det ikke er for mye bøss. |
Erter | Mye det samme som bønner, men høstes normalt litt tidligere og er ikke like tunge og tørke ned. Mye varme og rask nedtørking gir risiko for at ertene sprekker |
Oljevekster | Kritisk med rask nedkjøling og tørking. Små frø og lite luft mellom frøa gir rask varmeutvikling om frøa blir liggende uten lufting. Større mottrykk krever også mer av vifta. Til gjengjeld tørkes frøa fort ned. Små frø stiller også større krav til at tørke, tørkerister og transportutstyr er tett. |
Korn | Av kornslaga er det hvete som stiller størst krav til tørkekapasitet og varmluftstørke vil derfor være å foretrekke. Bygg og havre kan, avhengig av vannprosent og viftekapasitet, tørkes i sjikt fra 1-2 meter på ei plantørke. |
