Luftigere jord gir rikere bonde

06.04.2017 (Oppdatert: 12.04.2017) ,  Mari Hage Landsverk

Med stort fokus på aksellast, dekkutrustning, lufttrykk og jordfuktighet kan du styre graden av jordpakking på din jord og samtidig spare drivstoff, en vinn-vinn situasjon.

Tunge maskiner, feil dekk og lufttrykk kan gjøre langvarige skader, særlig når jorda ikke er laglig. Foto: Kari Bysveen

Økt krav til effektivitet og lønnsomhet i jordbruket har medført større enheter med større og tyngre maskiner og redskaper. Aldri har det vært viktigere å tenke forebyggende i.f.t. jordpakking. Norge er et land med relativt mye nedbør, veldig spredt jord og ulik leiejordproblematikk. Vi kjører og kjører og samtidig blir avlinga pr dekar mindre og mindre. Hender det at vi øker kostnadene og samtidig reduserer inntektsmulighetene våre i jakten på økt effektivitet?

 

Hvor mye frosten har arbeidet med tidligere pakkeskader varierer. Uansett må vi i vekstsesongen ha fokus på å minimere jordpakkingen slik at plantene våre får et velbalansert vekstmedium med nok av både næring, vann og luft. Graden av jordpakking og vanngjennomtrengelighet følges ad. Å endre på jorda med tanke på kornstørrelse, sortering, organisk innhold og jordstruktur er et evighetsprosjekt. Generelt kan vi si at finsand, silt og leirjord lett lar seg pakke. Mye humus og jordliv bedrer situasjonen gjennom bedre jordstruktur, som gir økt motstand mot ytre påvirkning. Sørg for god overflatedrenering. Videre kan du relativt raskt sette i verk dreneringstiltak for å øke sigevannshastigheten. Men det siste hjelper lite hvis infiltrasjon i øvre jordlag er så dårlig at vannet ikke kommer ned til grøftene.

 

Vi må ta oss tid til å se kritisk på hvordan vi driver. De viktigste faktorene i forhold til pakkeskader er jordfuktighet, totaltyngde på traktor og redskap, hjul-/dekkutstyr og lufttrykk. Kjell Mangerud sier følgende:-Når du kjøper "maskina" bestemmer du nivået på pakkeskader (totalvekt og dekkdimensjon), og når "maskina" har kommet på garden, bestemmer du jordpakking og planteskade med lufttrykk og jordfuktighet!- Dette bør vi hele tiden ha i bakhodet!

Unngå punktering og kvelning

God jordstruktur er nøkkelen til høy avkastning. Ved stor belastning blir jordpartikler, vann- og luftporer trykt tettere sammen og jordstrukturen kollapser. Mineralpartikler lar seg ikke presse sammen, men det gjør spesielt de store luftporene. Luftporene laget av meitemark, røtter, frost m.m. er størst og enklest å komprimere. Samtidig er de veldige viktige for plantevekst. Mindre luftporer reduserer vanngjennomtrengelighet, luftforsyning og gassutveksling, rotutvikling, næringstransport, biologisk aktivitet m.m. Reduksjon gir raskt negative avlingseffekter og redusert lønnsomhet. Vekster som gulrot og løk trenger mer luft i jorda enn korn som igjen trenger mer luft enn gras. Og ugras greier seg ofte mye bedre med lite luft enn kulturplantene.

 

Pakkeskader i pløyesjikt gir størst umiddelbart avlingstap

Pakkeskader i øvre jordlag er relativt enkle å se og er noe enklere å rette opp i. Med synlige skader har du gjerne en avlingsvikt på 15- 20% allerede. Unngå spor djupere enn 2-3 cm. Det har med både pakkeskader og drivstofforbruk å gjøre, 1 cm djupe spor betyr mindre trekkraft og gjerne 10 % økt dieselforbruk.

Klimaet vårt med frost, tining, tørking og svelling hjelper oss å løse opp skader i øvre jordlag, likedan jordarbeiding og større jordliv/mer humus i matjordlaget. Ofte overvurderer vi frostens evne til å reparere pakkeskader. Får du kjøreskader i ei 1.årseng får du oftest slite med det til neste fornying.

 

"Evigvarende" djuppakking - aksellast bestemmer

De djupe pakkeskadene (>40-50cm) er mer abstrakte og mer problematiske da klimaprosessene og rotsystemene ikke har særlig reparasjonsevne og man anser derfor skadene som mer og mindre varige. De har nok ikke like stor negativ avlingseffekt der og da, men i og med at skadene ikke repareres vil gjentakende pakking bare gjøre det verre og verre. Aksellasten har størst betydning for djuppakkinga. Og man må tenke maksimal aksellast med fulle hengere, treskere, møkkvogner etc. Anbefalt maksimal aksellast er 6 tonn på enkeltaksel og 9 tonn på boggi, -mindre hvis jorda er våt.

Mekanisk djupløsning krever mye drivstoff og har i forsøk dessverre vist seg lite varig. Ca. 1/3 av forsøka har vist positiv effekt, noen har hatt negativ virkning på jordstrukturen. Skal man kjøre en jordløsning er det særdeles viktig å tenke på om jorda i hele jordløsningsdybden er tørr nok! Det jobbes nå med en lovende løsningstinde på plog som blir spennende å følge med på resultatene av framover.

 

Tenk deg godt om før investering

Ribbemønster på redskapsdekk gir mindre rullemotstand/rullepølser/spor og bedre framkommelighet enn rullemønster. Det er gjort målinger som viser halvert trekkraftbehov når hjul med ribbemønster sammenlignes med hjul med rullemønster og det sparer diesel! I åpenåker er det om å gjøre å ha breie dekk som tåler under 0,8 bar ved maks belastning. Når du kjøper traktor og ulikt redskap:- Sett deg inn i trykk- og belastningstabeller til din aktuelle dekkleverandør (mange apper tilgjengelig) før du bestemmer dekkdimensjon, og se hva du bør velge ut fra maksbelastning du mener du får. Sørg uansett for dekk som tåler ønska lufttrykk i åker og eng. Skal du kjøre langt på vei med stor last i stor fart uten å måtte regulere lufttrykket når du skal ut av/inn på jordet må du velge dyre, breie og store dekk. Har du ikke det eller slett ikke ser deg råd til det – se på hvor mye tid du egentlig taper på å redusere farten den ene veien med full last – kanskje er timebetalinga for det likevel brukbar?

 

Ved kjøp av redskap- tenk tilpasning av arbeidsbredder for å få til faste kjørespor. Den største skaden skjer gjerne ved første overkjøring og blir mindre ved gjentatte overkjøringer.

 

Høy tillatt aksellast koster først gjennom dyrt innkjøp og deretter gjennom pakkeskader. Ha derfor fokus på aksellast ved kjøp, -det er da du kan gjøre noe med det. Husdyrgjødselvogner er ofte utstyrt med standarddekk som ikke tåler lavt lufttrykk med maks belastning. Ved lang kjøring:I stedet for stor dyr vogn med stor aksellast og halvgode dekk,- vurder å leie lang veitransport eller muligheten for mellomlager med møkk evt. sammen med andre i nærheten av spredeareal, for deretter å bruke liten vogn eller slepeslangesystem ute på jordet hvis arronderingen tillater det.

 

Tørr laglig jord er tingen

Dette er noe alle kan ta tak i uansett utstyr. Uansett åpenåker eller grasmark, øverste jordlag eller dypere jordlag:- jo fuktigere jorda er, dess større er faren for pakking fordi bindingene mellom jordens partikler blir svakere. Våte jordpartikler glir da lettere forbi hverandre og porene blir fylt opp med små partikler og vann. Slik elting ødelegger jordstrukturen og pakkingen forplanter seg også mye dypere. Ta en neve jord fra ulike jorddybder – trykk den hardt sammen, slipp opp og se hva du da har. Har du fremdeles en sammenhengende klump – ha is i magen og vent med arbeidet! Smuldrer klumpen opp i alle dybder er det tørt nok til å arbeides med. Lett utstyr, tvillingmontering og lavt lufttrykk rettferdiggjør ikke kjøring på våt jord. Men hvis kjøring absolutt ikke kan unngås er det selvsagt bedre.

 

Andre tips

  • Sett større krav til entreprenører med tanke på aksellast, kjøremønster m.m.
  • Tenk dyrkingssystem, hva dyrker vi – noen vekster bruker mer vann enn andre, andre løser opp jorden godt
  • Jorda i dypere lag er oftere tørrere på høsten enn på våren- er mer høstsåing mulig?
  • Kan vi redusere jordarbeidinga noe, eventuelt foreta grunnere jordarbeiding?
  • Er redskapa vi bruker effektive i å gjøre jobben sin?
  • Ha tvillinghjul på traktor og evt. redskap – sjekk med leverandør at redskapet tåler det
  • Er belter aktuelt på noe utstyr?

 

Hva er rett lufttrykk for deg?

Vi ønsker mindre enn 0,8 bar (12 pund) i åpenåker. Mer på grasmark, -se under. Men din aksellast, dine dekk og ønsket kjørehastighet bestemmer hvor lavt du kan gå. Vekt på traktor og utstyr står i vognkort og i instruksjonsbøker og på nett. Husk at ekstra vekt du har fått på utenom " rein" traktor (lasteapparat, vekter, rundball, diesel, hengende redskap som harv, plog m.m.) påvirker tyngden på hvert hjul. Vei traktoren eller finn vekt pr hjul om mulig. Traktorbakhjula får vektoverføring både fra redskap (hengende og slepende) og fra traktorens frampart. Vekt på trekk kroken er ofte rundt 2 tonn (noen tåler mer). Finn vektbelastingen pr hjul, gå inn i trykk- og belastningstabellene til dine aktuelle dekk og vurder lufttrykk opp mot nødvendig kjørehastighet.

Dersom du ikke kan regulere lufttrykk enkelt eller har dekk som tåler lavt lufttrykk i høy fart, senk lufttrykket når du kommer til jordet.

 

På grasmark må vi tenke annerledes fordi vi der har et plantedekke vi må ta hensyn til. Antall kjøringer har størst betydning for skader i grasmark i tillegg til jordfuktighet. På grasmark vil det skje en gnisning mellom dekk og planter, spesielt hvis det i tillegg slurer. Dette skader plantene og kan forsinke vekst, fremme ugras og slik redusere avling. Ved lavt lufttrykk og breie dekk øker skaden på plantene. Til gras, og spesielt dersom fornying er vanskelig, er smale dekk med dekktrykk opptil 1,5 bar (20 pund/psi) og kjøring på tørr jord å anbefale. Er det rått og du har senka lufttrykket så lågt dekka tillater det og det fortsatt er over 2cm djupe spor, er dekka for dårlige eller jorda for rå. Da bør du vente!

Boggi, enkle hjul eller tvilling?

Boggi er gunstig ved veikjøring, men i åker og eng gir den dobbel tråkking i samme spor og den bremser og sliter i plantedekket i svinger. Hva er best på grasmark; -boggi, enkeltaksel med skikkelig bra dekk eller tvillingmontering? Vi mener nok at de to siste oftest er mest hensiktsmessig og best. Sjekk spordybden etter kjøring, den forteller mye. Er den mer enn 2 cm antar vi at pakkeskaden er større enn gniskaden og det er riktig å velge tvillingmontering hvis man ikke kan vente. Med tvilling økes bæreflaten, samtidig flyttes vekten lenger ut på akselen. Derfor bør en forhøre seg med leverandør om aksel på gjeldende redskap tåler dette. Tvillingdekk bør ha litt lavere lufttrykk enn det indre dekket for å spare tvillingkoblinga.