Ulike sorter må gjødsles ulikt for å få optimal avling og kvalitet. Alle år blir ulike, og dette bør vi ta hensyn til ved vårgjødsling, men også senere i sesongen. Planteanalyser er et godt verktøy for å avdekke om ikke planlagte tiltak bør utføres og om eventuelt gjødsel kan spares.

Bærekraftig gjødsling

Bærekraftig gjødsling vil egentlig si at du bruker en dyrkingsstrategi som utnytter gjødsla godt, gir god avling og kvalitet og i minst mulig grad medfører negative konsekvenser på miljøet. Altså en tilpasset gjødsling til sort, bruksområde og årets vekstbetingelser. For å få til dette skal du ikke gi all gjødsel før setting om våren. Først etter knolldanning vet du mer om hvilken avlingsmengde du kan forvente denne sesongen og da må du vurdere om plantene trenger mer næring for å utvikle ønsket knollstørrelse.

Sorter skal gjødsles ulikt

Ulike potetsorter har ulik voksemåte, og vi kaller det bestemt og ubestemt vekstform. Sorter med bestemt vekstform går fort i blomstring, har deretter lite busking og plantene avmodner lett. To typiske eksempler her er Innovator og Lady Claire. For å unngå at disse visner for tidlig må en gi dem gode vekstbetingelser og næringsforsyning tidlig så de utvikler stort ris før de starter blomstringa. Sorter med ubestemt vekstform har vegetativ tilvekst nesten hele sesongen og en bør være litt forsiktig med næringstilgang tidlig da dette kan gi forsinka knollansett og for stort ris. Typiske eksempler her er Oleva, Pimpernell og Beate. Hvor mye gjødsel sorten skal ha er også avhengig av bruksområde. Folva skal gjødsles med ca. 4 – 18 kg N/daa avhengig om det skal dyrkes småpotet, matpotet eller store poteter til terning og om den dyrkes på moldrik eller moldfattig jord.

Utarbeid en god gjødslingsplan

Før vekstsesongen bør du bruke god tid på å utarbeide en gjødslingsplan for din produksjon basert på egne og rådgivers erfaringer, justert for egenskaper på skiftet (jordart, jordanalyser, forgrøde etc), potetsort, bruksområde, forventa settetidspunkt og realistisk avling. Anbefaler alltid å diskutere planen med din lokale potetrådgiver uavhengig om det er du eller en rådgiver som utarbeider den. Forventa nedbør og muligheter til vanning påvirker også planen. En skal også huske på at god rotutvikling er grunnlaget for å få en effektiv utnyttelse av gjødsla og et godt ansett. Potet har ikke stort rotsystem og foretrekker dyp løs jord med god struktur. Så unngå for mye jordarbeiding, knusing av aggregater og sortering av jordpartiklene i våronna. I en gjødslingsplan må det også sjekkes om pH er optimal og om en trenger spesialgjødsel for å få nok kalsium og magnesium.

Fosfor

Gode forhold for rotutvikling (god jordstruktur, spirefuktighet og riktig pH) er vel så viktig som høy gjødsling med fosfor for å få godt ansett på jord med normalt fosforinnhold. Er det høye fosforverdier (P-Al>10-12), bør en redusere mengden med fosfor slik planleggingsprogrammene sier. Fosforbehovet bør dekkes gjennom vårgjødsling. Fosfor forflytter seg meget sakte i jorda og bør plasseres nær der røttene dannes som radgjødsling og/eller startgjødsling. Dette er spesielt viktig på kalde jordarter.

Husdyrgjødsel til potet?

Husdyrgjødsel er en allsidig gjødseltype og kan gjerne brukes i potetåret, men i moderate mengder. Ulempene er eventuell jordpakking ved spredning og en litt uforutsigbar nitrogeneffekt. Fordeler er at en tilfører organisk materiale til jorda og at frigjøring fra gjødsla vil bidra til bedre nitrogentilgang på slutten av sesongen når potetene legger på seg. For å unngå mye tap bør den spres om våren og gjerne rett før vårpløying. Ulik type gjødsel har ulik N-mengde og også andre næringsstoffer. I gjødslingsplanen må en justere mineralgjødselmengde-, type og tildelingstid for å få riktig gjødseltilgang gjennom sesongen og unngå overdosering av næringsstoffer. For store mengder spredd om våren kan påvirke kvaliteten og ikke minst tørrstoffet negativt. Inntil et par tonn bløtgjødsel per dekar fra ku eller svin bør ikke gjøre noe skade.

Delt gjødsling

I gjødslingsplanen bør det alltid legges opp til at gjødsla fordeles utover i sesongen. Dette er viktig for å minske faren for stor utvasking av næringsstoffer fra setting fram til spiring, men også for enklere å treffe riktig gjødselmengde den enkelte sesong. Faren for utvasking øker jo tidligere en setter, da poteta bruker lengre tid på å spire (det er geografiske forskjeller på denne risikoen). Generelt kan en si at fra setting og fram til alle potetene har spirt bør 2/3 av nitrogen- og kaliummengden potetene trenger være gitt. Nitrogen- og kaliummengden kan med fordel fordeles på ca. 35 % ved setting, ca. 35 % akkurat når potetene spirer og resten etter knollansett. Hvis det er tørt ved spiring må en sørge for vanning for å få god tilgang på gjødsla og for å stimulere til god rotutvikling og godt knollansett.

IMG 20220726 133519
Analyser – bladstilker brukes både til å måle nitrat og til fullstendig næringsanalyse.

Planteanalyser i felt

For å sjekke om potetplantene mangler noen næringsstoffer anbefales i tida rundt hypping/radlukking å plukke bladstilker fra øverste fullt utvikla blad på 30-40 potetplanter (ta kontakt med din rådgivingsenhet). Send stilkene til Megalab for analyse av ulike næringsstoffer i tørrstoffet. Sjekk spesielt om verdier for fosfor, magnesium, mangan og sink er tilfredsstillende. Ved litt lave verdier (se tabell), bør en bladgjødsle umiddelbart med det som er i underskudd for å hindre mangelsymptomer i potetriset, vekststans og dermed dårlig utnytting av gjødslinga.

Tabell. Nedre grenseverdier for næringsstoffer i tørrstoffanalyse av bladstilker potet (petioler), ved radlukking til blomstring.

Potet (før blomstring)

PETIOLEANALYSE

%

ppm

P

K

Ca

Mg

S

Mn

Zn

B

Nitrat

Nedre grenseverdi

0,35

9,0

0,6

0,25

0,25

30

25

20

20 000

Fra ca. 2 uker etter hypping eller rundt blomstring anbefales å utføre ukentlig nitratmåling i bladstilksaft i potet åker med god vanntilstand. Tips: Ha en fast ukedag hvor du på morgenen plukker øverste fullt utvikla blad fra ca. 30 ris i et område i åkeren hvor det normalt først går tomt for nitrogen. Fjern bladene og press saft (hvitløkspresse) ut av stilkene og mål nitratverdien i safta med Laquatwin nitratmåler. Så lengde verdiene er over 6000 ppm (6-9000 ppm), har plantene god nitrogentilgang fra jorda. Når verdiene går under 6000 ppm nitrat, vurder hvor lang tid det er igjen før vekstavslutning/ opptak. Sjekk 3 fortløpende ris et par steder for knollstørrelse og knollansett. Er det mindre enn 4-5 uker igjen bør det være nok nitrogen. Normal nedgang ved slike verdier er 1-2000 ppm per uke. Har du brukt husdyrgjødsel kan nedgangen være mindre og under varme forhold kan nedgangen være større. Skal du tilleggsgjødsel med mineralgjødsel bør det helst utføres før verdiene er under 4000 ppm. Ved lave verdier anbefales ukentlig bladgjødsling med N-holdig gjødsel fram til senest 14 dager før vekstavslutning. En kg nitrogen tilsvarer ca. 1000 ppm nitrat, men du vil neppe se økning i verdiene etter gjødsling, men heller se svakere eller ingen nedgang.

Utvaskingskalkulator

I år med mye nedbør før hypping anbefales bruk av Nibio sin «utvaskingskalkulator» for å vurdere om det er behov for å kompensere for ut-/nedvasking av gjødsel. Nitrogenstatus -> AgroMetBase (nibio.no)