Kontroll av parkslirekne

Vokseplass

• Skrotemark
• Strandkanter
• Veiskråninger
• Igjengrodde kulturmarker
• Bekker -og elvekanter

Biologi

• Storvokst flerårig staude i slireknefamilien Polygonaceae
• 1-2,5 meter høy
• Bladene er lysegrønne og står rakt ut fra stengelen, de er brede inn mot stengelen og går ut i en spiss.
• Stengelen er grønn med rødbrune flekker og er delvis hul.
• Kraftige røtter og jordstengler
• Stammer fra Øst-Asia og ble innført som prydplante på midten av 1800-tallet.
• Blomstrer seint (fra august)

Spredemåte

• Lite frøspredning i Norge, da den blomstrer seint (august-oktober)
• Spres lokalt med jordstengler (vegetativt - horisontale spredninger 0,5 meter/ år)
• Spredning ved at planter kastes ut fra hager, biter av jordstengelen fraktes med masser, redskap eller maskiner.
• Jordstengelbiter kan spres i både ferskvann og saltvann.
• Nye planter kan vokse opp fra stengelbiter på størrelse med en fingernegl.

Hva er problematisk med parkslirekne

Parkslirekne står på fremmedartslisten for 2018 med kategorien SE – «Svært høy risiko» (https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018 ). Den er vurdert til å være en stor risiko for biologisk mangfold der den gror. Parkslirekne kan i løpet av få år danne store bestander og den er i stand til å etablere seg i mange naturtyper der det finnes truede og sårbare arter.

Bekjemping

Bekjemping av parkslirekne er både krevende og dyrt. Tiltak må følges opp konsekvent over flere år for å ha effekt.

Aktuelle bekjempingsmetoder er tildekking, nedkapping, varmt vann eller sprøyting. Plantene kan graves opp, men det innebærer en stor risiko for spredning til nye områder ved denne metoden.

Arealer hvor parkslirekne er blitt bekjempet må følges opp i minst tre år etter at skuddproduksjon stopper opp. Jordstenglene kan overleve lenge i jorda. Det er observert at en tilsynelatende død bestand kan gjenoppta skuddproduksjon en tid etter kjemisk bekjemping.

Bekjempingsmetoder

Mekanisk bekjemping

• Ikke godt nok alene for å bli kvitt parkslirekne
• Nedkapping må gjentas minst fire ganger i sesongen (mai-september), og gjennomføres hyppigst i starten av sesongen.
• Kombinasjon av kjemisk og mekanisk bekjemping er trolig mest effektivt.
• Nedkapping i forkant av annen behandling svekker plantene. Bør brukes som del av en langsiktig bekjempingsstrategi.
• Bruk av varmt vann, 100 ºC, kan også benyttes, men krever flere behandlinger årlig.

Tildekking av plantene

• Passer best sammen med kjemisk behandling
• Kan brukes alene, men det kan ta over 8 år på store bestander
• Duken må være min 1,5 mm tykk. Må ikke legges stramt over plantene da det øker risikoen for at skudd kan trenge igjennom duken.
• Duken må legges minst 3 meter utenfor område med planter for å begrense nye skudd. Nye skudd må lukes eller sprøytes.

Kjemisk bekjemping

• Bruk middel med glyfosat som virkestoff og høyeste tillatte dose.
• Mest effektivt sprøytetidspunkt er trolig fra august
• Sprøyting etter nedkapping på skudd med 0,75 – 1,5 m høyde og nok bladmasse for effektivt opptak av plantevernmiddelet.
• Områdene må følges opp i flere år og behandlingene må gjentas ved behov.
• Husk å søke Mattilsynet om dispensasjon til sprøyting av åkerkanter

Artikkelen er produsert med finansiering fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.