Tørråte i potet

I fjor fikk vi urovekkende meldinger fra Danmark. Revus virket ikke like godt som før. Tørråten hadde blitt resistent mot det mest brukte middelet i tørråtekampen. Resistensen skyldes en ny genotype av tørråtesoppen, kalt EU43_A1. Av de resistente isolatene tilhørte alle den nye genotypen, men ikke alle isolatene av denne genotypen var resistente.

I Norge ble den nye genotypen påvist i en tørråteprøve fra Innlandet sommeren 2022. Utover høsten sendte NLR inn ca 30 tørråteisolater fra angrep rundt om i landet til gentesting. Ingen av disse var av den nye varianten. Derfor er det ingen grunn til panikk, men vi må ta situasjonen på alvor.

Enda klarere enn før ser vi at en effektiv bekjempelse av tørråte krever en integrert strategi der man kombinerer ulike tiltak. Friske settepoteter, vekstskifte, resistente sorter og kjemisk bekjempelse må virke sammen. Den viktigste kilden til overføring av smitte fra år til år er med settepotetene. Hadde du tørråte på ris og knoller i settepotetåkeren i fjor, er det stor risiko for at smitten dukker opp igjen i år. Sertifiserte settepoteter er ikke garantert fri for tørråte, men smittenivået er i alle fall lavt.

Vekstskifte er også et ledd i tørråtekampen. På samme måte som soppen overlever i knoller inne på lager kan den også overlever på smitta knoller som ligger igjen i åkeren. Problemet blir naturligvis større i vintre uten nevneverdig frost og tele. I tillegg kan tørråte overleve i jord som hvilesporer. Har man hatt tørråteangrep i en åker er det derfor best å unngå potet på dette stedet noen år fremover.

Det er velkjent at potetsortene har ulik resistens mot tørråtesoppen. Gamle sorter som Kerrs Pink og Mandel er beryktet for svak resistens. Pimpernell og Troll var kjent for å være sterkere mot tørråte. De nye tørråterasene vi har fått til landet gjør dessverre at kunnskap om tørråteresistens i potetsortene kan være utdatert, og må revideres.

Vi skulle gjerne hatt nye sorter med ny tørråteresistens. Problemet er at utvikling av nye resistente potetsorter tar lang tid, og tørråtesoppen ligger gjerne et hestehode foran sortsutviklinga. Ny teknologi (CRISPR) kan være et hjelpemiddel som gir oss nye resistente potetsorter raskere, men det er et stykke fram i tid.

Når det gjelder kjemisk bekjempelse er det aller viktigste å bruke midlene forebyggende. Bruk varslingsmodeller, værmelding og lokal rådgiving for å treffe riktig tidspunkt med behandlingene. Dersom tørråten først har etablert seg i åkeren er det veldig vanskelig å stoppe. Dessuten er veksling mellom midler med ulike virkestoffer og virkningsmekanismer viktig. Hvis tørråten først har utviklet resistens mot et kjemisk preparat, vil ikke det aktuelle preparatet lenger beskytte potetplantene. Det hjelper ikke å sprøyte oftere eller kjøre med høyere dose. Det eneste som hjelper er å veksle mellom midler med ulik virkningsmekanisme. Vær oppmerksom på at midler med ulike navn kan ha samme eller delvis samme virkningsmekanisme.