Rapport NLR Grøntsatsing potet 2022 – utdrag fra rapport skrevet av Siri Abrahamsen
Variabel gjødsling til potet anbefales i hovedsak omtrent ved radlukking. På dette tidspunktet er knollansettet ferdig og det som gjenstår før høsting er å fylle opp knollene til riktig størrelse med næring som er i potetriset og jorda. Enkelte produsenter har begynt å praktisere variabel gjødsling av nitrogen ved spiring av potetene for å utjamne jordvariasjoner i nitrogenbehov som en ser på de samme steder i åkeren hvert år. Spørsmålet vi ønsket å få mer svar på i dette prosjektet var om dette tidspunktet for variabel gjødsling ville påvirke knollansettet (både mengde og tidspunkt), og hvordan jamnheten i åkeren ville være ved høsting.
Det ble lagt ut 3 enkle ruteforsøk i 2 ulike åkere med en del jordvariasjon. I alle feltene ble det ved spiring gjødslet med enten 0, 3 eller 6 kg N/daa (3 gjentak), i form av Nitrabor. Feltene lå på jord med god vekst, medium vekst og «skrinn jord» plassert med bakgrunn fra tidligere satellittbilder/ jordsmonnskart og erfaringssamtaler med produsentene.
Det var to felt i 2022; ett i NLR Øst og et i NLR Viken.
Om feltene/ forsøkene
Feltet ble dekket med presenning når bonden utførte sin delgjødsling ved spiring, men all øvrig gjødsling er som bondens praksis (og er ikke variabel gjødsling). Feltet lå på siltig sand med interne variasjoner innad i skifte.
Resultater i Innovator i NLR Øst
Feltene ble lagt på moldholdig sandig silt på et skifte med en del jordvariasjon. På arealet er det blitt spredd noe husdyrgjødsel (4-5 t/da blautgjødsel fra storfe) for 3-4 år siden. De siste åra har det vært dyrket korn på arealet uten vanning. Feltet har god fosfortilstand og ble fulgt meget godt opp med vanning gjennom hele sesongen.
Første registrering i feltet ble gjort 19. juli omtrent ved radlukking og resultatene er vist i tabellen over. Det var ingen synlig forskjell i frodighet eller rishøyde mellom gjødslingene i noen av feltene, men svakt lavere rishøyde på den letteste jorda. Det var heller ingen forskjell i rismengde mellom gjødslingene eller mellom de ulike jordkvalitetene (veid 6 planter per rute). Det var tendens til lavere knollansett ved økt gjødsling. Det var ikke klare effekter av gjødsling eller jordkvalitet på knollvekta på dette tidspunktet. N-sensormålingene viste økning i opptatt N i plante ved å øke gjødslinga fra 0 til 3 kg N/daa ved spiring. Nitratmålingene er alle høye på dette tidspunktet og det er ingen forskjeller mellom gjødslingene.
Ny registrering om lag en måned senere (12. august) viste at åkeren fremdeles var meget frodig og med ingen synlige forskjeller mellom behandlingene. Nitratmålingene i stilksaft viste nå lave verdier der det ikke var gitt nitrogen ved spiring (3-5000 ppm) og litt lave verdier på lav og medium jord-kvalitet der det var gjødslet med 3 kg N/ daa. Der det var gjødslet med 6 kg N/ daa er verdiene på 6-7000 ppm nitrat. N-sensor verdiene har gått ned med ca 3 kg N/ daa i riset fra forrige måling noe som viser at planta har begynt å avmodne litt (feil ved målinger utført i feltet med best jordkvalitet).
Ved registrering av % friskt ris 1. september (se tabell 4) viste riset modningssymptomer, men det var fremdeles mye grønt i riset og ingen forskjeller mellom de ulike nitrogengjødslingene. Åkeren ble svidd med Gozai 11/9 og avlingsregistrering ble utført 23. september. Tørrstoffinnholdet i knollene har gått noe ned ved å øke gjødslinga ved spiring fra 0 til 6 kg N/daa (se tabell 3).
I tabell 4 og figur 1 vises avlingsfordeling på ulik størrelse ved de ulike gjødslingene og jordkvalitetene. Tilleggsgjødslinga har ikke påvirket knollansettet beregnet ved høsting slik det så ut ved den tidlige registreringen (tidlig registrering ble utført på 6 planter mot ca 16 planter ved høsting). Økt N-gjødsling har gitt større knollvekt. Knollstørrelse er viktig i avregninga på Innovator, i tillegg til at prisen er høyere når mer enn 75 % av avlinga har knoller over 85 mm lengde.
Ingen av behandlingene med 0 kg N ved spiring uavhengig av jordkvalitet har gitt over 75 % av avlinga større enn 85 mm. I gjennomsnitt har vi fått avlingsøkning opp til 3 kg N/daa ved spiring, men ser en på andel over 85 mm er det kun ved 6 kg N/ daa ved spiring en har oppnådd over 75 %. Produsenten gjødslet åkeren med 5,4 kg N ved spiring (ikke i feltene), dvs ga totalt 18,7 kg N/daa til Innovator.
På jorda med lavest kvalitet har vi fått mer potet i fraksjonene <60 mm og 60-85 mm der det ikke er gitt nitrogen ved spiring.
Oppsummering
Et av spørsmålet vi ønsket å få mer svar på i dette prosjektet var om variabel gjødsling ved spiring ville påvirke knollansettet og det ser det ikke ut som det har gjort på noen av jordkvalitetene eller på de to feltene vi hadde (i NLR Øst og i NLR Viken).
Vi ønsket også å se om denne variable gjødslinga kunne gi jamnere åker ved høsting. Dette er det vanskeligere å svare klart på, men en ser at vi har hatt mindre økt avlingsrespons på høyeste gjødsling på den beste jorda. Dette taler til at en variabel gjødsling basert på f.eks. satellittkart, kan jamne ut avlingsmengden. Vi ser også at i Innovator, hvor det er viktig å få til høy andel store poteter, så har økt nitrogen opp til 6 kg N gitt best oppgjør på jorda med best jordkvalitet.
Vi ser at økt gjødsling gir nedgang i tørrstoffinnholdet og høyt tørrstoff er ønskelig i poteter til fritering. Jorda med høy jordkvalitet har gitt lavere tørrstoff enn de andre jordkvalitetene, så her vil det nok være riktig å unngå de største nitrogenmengdene for å jamne ut kvaliteten.
