Potetsorter blir prøvedyrket i Norge før de settes inn i ordinær produksjon. Oftest settes de inn i såkalt verdiprøving. Dette er forsøk hvor de ulike sortene testes opp mot hverandre, blant annet på egenskaper som på voksemåte, tidlighet, avling og knollkvalitet. Potetplanta er en av de planteartene hvor ulike sorter kan reagere veldig forskjellig på lys og daglengder vi har i Norge. Det betyr at en potetsort som betraktes som sein i Frankrike eller Nederland, kan ende opp som en relativt tidlig sort under norske forhold. Det kan også gå andre veien. Det har vært potetsorter inne til prøving i Norge som står i blomst til ut i oktober. Da er sorten uinteressant under norske forhold.
Målestokksorter
I verdiprøvingsforsøk er det alltid med en eller flere målestokksorter. Dette er potetsorter som er i produksjon og som vi kjenner, og det gjør det enklere å finne ut av om de nye sortene som prøves ut egner seg bedre eller dårligere enn markedssortene. Til nå har det vært vanlig å teste nye matpotetsorter mot Beate, Asterix eller Folva, mens chipssortene undersøkes i forhold til Saturna. For sorter det skal produseres pommes frites av prøves de gjerne opp mot sorten Asterix.
Hvem gjør hva med sortsforsøkene?
På oppdrag fra Mattilsynet har NIBIO ansvaret for å gjennomføre verdiprøvinga i Norge.
De offisielle sortsforsøka er lokalisert til noen lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving og Nibio-enheter i de mest aktuelle dyrkingsområdene for potet rundt omkring i Norge. Potetforedlingsaktiviteten er lokalisert til Graminor på Bjørke i Innlandet. Kvalitetsanalysene for Sør-Norge utføres i hovedsak på Nibio Øst Apelsvoll (Østre Toten).
Det samme gjelder alle beregninger, sammenstillinger og tolking av resultatene. For kvalitetsanalyser fra forsøksfelt i Midt-Norge og Nord-Norge er det henholdsvis Nibio Midt–Norge Kvithamar (Stjørdal) og Nibio Nord Holt (Tromsø) som har utført analysene. Nibio Apelsvoll gjør analysene fra Sør-Vestlandet.
Verdiprøvinga finansieres av Mattilsynet.
Hvem bestemmer hvilke sorter som skal prøves ut?
I de fleste tilfeller er det Graminor som melder sorter inn til verdiprøving, enten på vegne av utenlandske sortseiere eller seg selv. Noen få utenlandske potetsorter har andre firmaer som norsk sortsrepresentant. Avdelinger i Nibio og lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving har lang erfaring og gode kunnskaper om feltforsøk i potet. Dette gir trygghet for at resultater og notater er gode og pålitelige, og at riktige konklusjoner gis videre til de som skal dyrke, videreforedle og/eller selge potetsortene.
Viktige kvalitetsparametere
Kvalitetsparametre som vurderes i alle forsøksrutene er:
Grønne poteter, bløte råter, tørre råter, mekaniske skader (sterke og svake), kolv (hulrom), andre indre feil (rust, sentralnekrose), vekstsprekk, misform, skurv (flatskurv, vorteskurv, blæreskurv), overflateskurv (sølvskurv, svartskurv), skallmisfarging, støtblått, visne poteter, grodde, andre feil.
Knollansetting
Antall knoller som dannes under hvert potetris er i stor grad genetisk bestemt. Det er mulig å påvirke knollansettet med f.eks. å sørge for god vanntilgang under knollansettet. Knollstørrelsen i avlinga kan også påvirkes gjennom setteavstand, og også settepotetstørrelse.
Det er viktig å vite om en potetsort ansetter mange eller få knoller. Forskjellige potetsorter har ulike anvendelsesområder, og det er viktig å styre verdiavlinga slik at en får største delen av avlinga i de best betalte fraksjonene, alt ettersom hva potetene skal brukes til. Til bakepotet og pommes frites er det best med sorter som produserer mest mulig store knoller under hvert ris. Skal det produseres delikatessepoteter er det ønskelig med flest mulig knoller under hvert ris. Når knollansettet er kjent, er det bedre grunnlag for å lage en sortstilpasset dyrkingsveiledning med rett valg av settepotetstørrelse og setteavstand.
Lagringsevne
God lagring av potet er viktig for å minimere vekttap og å beholde den kvaliteten potetene hadde ved innlegging på lager. Lagringsforsøk utføres bare med halvseine sorter. Lagringsevne måles ved å registrere vektsvinnet fra innlagring til etter lagring av potetene. Lagersvinn forårsakes av ånding, groing og råter. Under forsøkene lagres sortene ved 4 og 6 °C med relativ fuktighet >95 %.
Sorter som har lett for å gro, mister nokså tidlig saftspenningen i knollene. Dette vises best ved lagring ved 6 °C. Hvor lett sortene gror, eller om de har lang eller kort dvaletid etter opptak, kommer også best fram ved 6 °C. Ingen potetsorter gror naturlig rett etter høsting. Alle sorter har en iboende egenskap med en dvaletid, kort eller lang, hvor de ikke kan gro. Dvaletida sier noe om hvor lang spirehvile de ulike sortene har etter opptak. Den er genetisk bestemt, men varierende temperaturer på lageret vil bidra til at spiredvalen brytes raskere.
I vintre med mildværsperioder kan potetene, som følge av svingninger i lagertemperaturen, lett begynne å gro tidlig i lagringsperioden.
Resultater
Avlingsresultat
...presenteres som relative tall i forhold til målestokksorten. Avlinga oppgis som totalavling fratrukket småpotetandelen (knoller mindre en 42 mm, eller 40 mm for tidligpotet og sorter til chips). Andelen småpotetandelen oppgis ikke tabellene, men er ofte kommentert i teksten. Knollvekt (i gram) er fra og med 2007 middels vekt av knollene i fraksjonene over 42 mm (40 mm for tidligpotet og chipspotet).
Tørrstoffet
...beregnes etter en formel utviklet av prof. Aksel P. Lunden. Denne formelen ble utarbeidet på bakgrunn av utallige prøver av flere sorter fra perioden 1937-1947.
Formelen tar utgangspunkt i spesifikk vekt på ei representativ prøve (Spesifikk vekt = vekt i luft/(vekt i luft -vekt i vann)). Tørrstoffprosenten = spes. vekt x 215,732 - 211,96. I andre land benyttes formler som er noe annerledes, men felles for dem alle er at de tar utgangspunkt i spesifikk vekt.
Kvalitetsfeil
...oppgis i vektprosent, eller som et verditall på en skala fra 1 til 9, der 9 er beste karakter. Følgende kvaliteter vurderes: grønne poteter, bløte råter, tørre råter, mekaniske skader (sterke og svake), kolv (hulrom), andre indre feil (rust, sentralnekrose), vekstsprekk, misform, skurv (flatskurv, vorteskurv, blæreskurv), overflateskurv (sølvskurv, svartskurv), skallmisfarging, støtblått, visne poteter, grodde, andre feil.
Statistikk
For sorter som har vært med i to av tre år, blir det laget et utjevnet estimat for det manglende året. Dette betyr at det er regnet tre års middelresultat selv om sorten bare har vært med to av forsøksåra. I en del av forsøkene oppgis verdien LSD 5 % (least significant difference). Denne verdien angir hvor stor forskjell det må være på to sorter før en kan si at det med 95 % sannsynlighet er forskjell.
Settepoteter til forsøkene
Settepoteter i forsøkene har samme opphav, er likt lagret og er tatt ut fra 35-45 mm sortering, noe som tilsvarer 60–70 grams vekt. Nibio tilstreber hele tiden å ha settepotet med høy kvalitet, og har en hyppig fornying av sortsparken på Apelsvoll.
