Bruk av satellittbilder til variabel gjødsling i potet 2021

Forsøk i regi av NLR finansiert av grøntsatsingsmidler. Mål: Bestemme hvilket tidspunkt satellittbilder er best egnet å bruke til variabel gjødsling for å oppnå jamnere åker med høyere økonomisk utbytte

Det ble i 2021 gjennomført fire feltforsøk i NLR (Viken, Trøndelag, Øst og Innlandet) for å undersøke hvordan satellittbilder og biomassekart med vekstindekser (VI) fra cropSAT kan brukes til presisjonsgjødsling i potet. Her følger resultater fra Viken. Åtte punkter ble gps-merket i en potetåker, og plassert etter variasjon i jordsmonn og biomasse fra tidligere år (2019). I 2021 er det tatt ut nitratmålinger, registrert utvikling og gjort visuell bedømmelse av frodighet, målt N-opptak med N-sensor og tatt ut avlingsregistreringer.

Biomassekart fra tidligere år

Til variabel gjødsel ved setting og/eller spiring er det ikke mulig å bruke årets satellittbilder. Bildene inneholder mest jord, og lite biomasse. Ofte er det de samme områdene i en åker som gir gode og dårlige vekstforhold år etter år. Forsøkene viser at biomassekart fra tidligere år med korn kan være egnet. Tidligere potetår er også godt egnet, men må undersøkes mer da forrige potetår i disse feltene var tørkeåret 2018. For korn er sammenhengen best på bilder i strekningsfasen, ca. slutten av juni/begynnelsen av juli. For potet er sammenhengen best sent i sesongen. År det dyrkes kulturer med mye åpen jord, for eksempel grønnsaker, er dårlig egnet.

Biomasskeart fra inneværende potetår

Er det mulig å bruke «ferske» satelittbilder fra potetåret til å planlegge variabel tildeling av gjødsel til delgjødsling før hypping, eller andre gjødslinger senere i sesongen? I dette prosjektet begynte målingene når riset var over 30 cm. og åkrene var i stadiet nær radlukking. På dette tidspunktet er VI for lav til å gi et riktig bilde av vekstsituasjonen.

Tidspunkt for spiring og hvor raskt plantene vokser er viktig å ta hensyn til.

Litt senere i sesongen, medio juli, er det mer biomasse. Prosjektet viser at tidspunkt for uttak av bilder bestemmer hvilken gjødslingsstrategi en bør gå for. På biomassekartet 16. juli ser vi at de gule områdene med lav biomasse er de samme områdene med høy biomasse og grønn farge 8. august. Bildet er omvendt. 16. juli er åkeren i starten av blomstring (BBCH 60-63). De grønne områdene er sandkuler med lett, næringsfattig jord som raskt varmes på våren. Her har veksten kommet tidlig i gang. I dumpa i midten er det tyngre, kaldere, og mer næringsrik jord. Her har plantene spirt senere. Avlingsregistreringene viser at det ble størst andel store knoller og minst andel små i dumpa. På sandkulene var det flere små, og færre store. Potetene på sandjorda trenger mest gjødsel til økt tilvekst. Gjødsling etter omvendt Robin Hood prinsipp, med mer gjødsel der VI er høy og mindre der VI er lav, vil trolig på dette tidspunktet være mest riktig. Hvilken gjødslingsstrategi som er riktig, vil altså være avhengig av hvilket bilde som brukes.

Avling

Målepunkt 2, 5 og 6 er lagt der biomasseverdiene er kategorisert som «høy» både i kornåret 2019 og potet 2022. Figuren nedenfor viser at det er disse punktene som har størst andel poteter i størrelsesfraksjonen 50-60 mm. Punkt 2 har også lavest andel i den minste størrelsen men punkt 5 og 6 har også lav andel her. Målepunkt 3 og 4 er kategorisert som «lave». Disse punktene har begge stor andel i størrelsesfraksjonen under 42 mm. Punktene er også blant de laveste i fraksjonen 50-60 mm. Målepunkt 1, 7 og 8 er kategorisert som «middels». Punkt 8 har høyest andel i den minste fraksjonen. Kvalitet på avlinga er ikke undersøkt. Det er ikke de «høye» punktene som har høyest avling. Ulik VI kan ikke forklare avlingsmengden, men stemmer godt med størrelsesfordelingen.

N-sensor måler i likhet med satellittbilder biomasse, og kalkulerer opptatt kg N/ daa i riset. Kun for 2 av punktene, punkt 1 og 8, har N-opptaket startet å synke ved siste måling. Begge disse punktene har større andel små poteter og mindre andel store. Punktene 2, 5 og 6 som alle er kategorisert som «høy» ligger lavere i opptatt mengde N/daa gjennom hele sesongen frem til siste måling. Dette kan forklares ved at de ligger senere i utvikling, slik biomassekartene også viser. Vi vet allerede at disse punktene ender opp med stor andel store knoller og liten andel små knoller, men ikke størst avling. Punktene ligger på jord med god næringstilgang. Dersom målingene hadde fortsatt lenger, ville disse kurvene trolig steget lenger enn kurvene for punkter på skrinnere jord. VI og N-sensor gir samme bilde av veksten.

Nitratmålinger

Målte nitratverdier var i feltet over terskelverdi hele sesongen, som vil si at tilgang på N er god. Likevel ser vi at kurvene faller. Punkt 1, 3 og 4 faller kraftig fra 19. juli. Punktene ligger på skrinn jord. Nitratverdiene viser endring før N-sensorverdiene.

Oppsummering

Forsøket viser at cropSAT kan brukes som et verktøy til variabel gjødsling i potet, og gir samme bilde som N-sensor. Hvilke tidspunkt et satellittbilde er best egnet til å planlegge variabel gjødsling vil variere. Både bilder fra tidligere år og inneværende år kan brukes. Det viktigste er å vurdere bildet opp mot hva som forårsaker variasjonen en ser i biomassekartene. Dersom variasjonen forårsakes av nitrogen, vil kartet gi et representativt bilde. Variabel tildeling av gjødsel, og hvordan dette påvirker avling ved ulike tidspunkt, skal undersøkes nærmere i 2022.