Regenerativt landbruk er ikke så mystisk

Å regenerere betyr i biologien å gjendanne noe som er skadet, for eksempel at et skadet organ vokser ut igjen. Regenerativt landbruk er landbrukspraksis som bygger opp og reparerer naturlige kretsløp. Det er dyrknings- og beitepraksiser som binder mer karbon enn de slipper ut.

Bakgrunnen for at denne bevegelsen har oppstått er erkjennelsen av at det må endres kurs, og at bonden og er veldig viktig for å snu en utvikling som er farlig for natur og kultur.

Metodene og tankegangen har sitt utspring fra det tradisjonelle og økologiske landbruket og ny kunnskap og bevissthet om livet i jorda, men bruker også mye fra konvensjonelt landbruk. Det innebærer blant annet å tilbakeføre organisk materiale til jorda, minimere jordarbeiding, bidra til å øke den biologiske diversiteten, tilføre kompost, bruke jorddekke, benytte ulike former for dekkvekster, fangvekster og grønngjødsel. Sammenhengende plantedekke er sentralt. Økologisk landbruk bygger på de fire grunnpilarene helse, dyrevelferd, økologi, og rettferdighet. For å være regenerativ må gården i tillegg vise at jordhelsa er stigende og at karbon bindes.

Planetreparasjon på gårdsnivå

Jorda er grunnlaget for økosystemene på landjorda. Levende jord er en nøkkel til å reparere karbon- vann- energi- nitrogen- og mineralkretsløpa og bevare artsmangfoldet. Ved å starte med agronomien og fotosyntesen kan bonden få mer ut av gården med mindre innkjøpte innsatsmidler. Å gjenreise gårdens økosystemer vil også virke positivt på bondens og lokalsamfunnets stilling og økonomi og framtidig klima og matsikkerhet.

Kreativ i krise

Regenerativt landbruk er på mange måter er motsvar til industrilandbruket og nedlegginga av lokal matforsyning. De største regenerative kjendisene var i krise da de bestemte seg for å gjøre endringer. Bønder som Colin Seis og Gabe Brown måtte gjøre noe. De hadde ikke råd til innsatsmidlene lenger og så seg nødt til å hoppe av "bli større og mer effektiv karusellen". De fant ut at de måtte ta utgangspunkt i gårdens ressurser og få mer ut av det de hadde. Enkle grep som planlagt skiftebeiting og fangvekster økte avlingene og gjorde susen for jorda. De sparte penger på å benytte seg av nitrogenfikserende bakterier, dype røtter og varierte bladverk.

Fremveksten av andelslandbruk, markedshager, REKO, bruk av tradisjonelle, lokale sorter og mangfold av kulturplanter og husdyr er en del av den samme internasjonale bevegelsen som regenerativt landbruk. Å regenerere landbruket kan da være en del av løsningen når det gjelder, tap av biologisk mangfold, forurensning av vann, matsikkerhet, helseutfordringer knyttet til mat, og økonomiske og sosiale problemer.

Defineres noe ulikt

Det er flere store organisasjoner eller institusjoner som holder i paraplybegrepet regenerativt. Selv om mye er likt er det greit å vite at det er nyanser. Felles for alle er fokuset på landbrukspraksis som binder karbon og bedrer jordhelsa. Hvordan det gjøres vil variere etter lokale forhold. Her er tre av de store regenerative som definerer begrepet:

"Dyrking- og beitepraksis som i tillegg til andre positive virkninger, motvirker global oppvarming ved å bygge opp det organiske innholdet i landbruksjorda, reetablere og reparere biologisk mangfold i jorda – ved karbonbinding i landbruksjord og sunnere vannkretsløp." Regeneration international

"Regenerativt økologisk landbruk skal ikke bare ta vare på landbrukes naturressurser, det skal styrke dem. Regenerativt landbruk bygger på prinsippene for økologisk landbruk og har tre grunnpilarer; jordhelse, dyrevelferd og sosial rettferdighet. I sertifiseringsordningen er grunnkravene de samme som for økologisk landbruk USDA og internasjonale standarder, men med tilleggskrav til jordhelse og karbonbinding." Rodale Institute

"Regenerativt landbruk reparerer økosystemene i landbruket og gjenoppretter naturlig fruktbarhet. Det leverer næringstett mat, rent vann og rikt levende mangfold. Landbruk som kaller seg regenerativ binder mer karbon enn det slipper ut. Det integrerer prinsipper og metoder fra agroøkologi, økologiske landbruk, bevaringslandbruk (Conservation agriculture), skoghage drift, permakultur og helhetlig og målrettet husdyrhold (Holistic management)." Savory global.

For å kalle seg regenerativt må man vise at karbonbinding i jord faktisk skjer. Derfor har Savory global og Rodale Institute laget metodikk for overvåking av jorda og sertifisering av varene.