Renhold av maskiner

11.06.2017 (Oppdatert: 11.06.2017) ,  Arne Nøkland

Samarbeid om maskiner har et betydelig økonomisk potensiale i gras- og kornproduksjonen. I mange tilfeller bruker vi de ulike maskinene kun noen timer hvert år. Samarbeid om slike maskiner er med på å holde maskinkostnadene nede, men samtidig vet vi at maskinsamarbeid utgjør en fare i forhold til spredning av uønskede arter og organismer.

Bruk av felles skurtresker øker risikoen for spredning av hønsehirse. Foto: Silja Valand

 

Frø- og smittespredning

Vi har lover og forskrifter som pålegger alle gårdbrukere noen plikter for å hindre spredning av noen ugras. Mest kjent er floghavreloven som forbyr transport av jord og halm fra gårder med floghavre og som pålegger alle å dekke til kornlassene sine ved kjøring etter vei. Men vi har enda strengere regler i forhold til for eksempel potetcystenematoder der det kan ilegges dyrkingsforbud i inntil 40 år.

For hønsehirse har vi ingen lover eller forskrifter. Inntil videre må næringen selv ta ansvar. Og overfor hønsehirse er det ingen tvil om at det vil være svært lønnsomt å gjøre forebyggende tiltak – framfor å måtte bekjempe den i etterkant. Både traktor og jordarbeidingsredskaper er potensielle "smittekilder", men erfaringer hittil tyder på at den største risikoen er knyttet til felles bruk av skurtreskeren.

 

Tørt med tørt og vått med vått

Så sant det treskes under tørre forhold, rengjøres treskeren best med trykkluft. Forbered treskingen og rengjøringen ved å legge fram strømkabel og trykkluftskompressor til et egnet sted for blåsing. Den som har treskeren må kjøpe inn friskluftsmaske og øyevern til bruk under rengjøringen. Dette er helt nødvendig for å få til en effektiv rengjøring uten at sjåføren får bondelunge etter få år.

Utprøving i frøavlerlaget har vist at høytrykksvasking av skurtreskeren blir dårligere enn ved trykkluft alene. Vannet gjør at frø lettere fester seg til spjell og smådeler. Bruk derfor trykkluft til skurtreskeren når plantemassen er tørr. For rengjøring av maskiner og redskaper som har gått i jord eller fuktige plantematerialer må det høytrykksvasker til. Forbered våronna, slåttonna eller skuronna med å legge fram strøm og vann til en passe plass å foreta rengjøringen på. Høytrykksvaskeren må stå klar til bruk både når maskinen kommer til gården (i tilfelle maskinen ikke er ordentlig rengjort ved ankomst) og selvsagt når den drar fra gården.

 

Vent- og se-holdning går ikke

En slik passiv holdning til spredeproblematikken vil ikke gå framover. Da er det bare et spørsmål om tid før hønsehirsa er inne på din eiendom også. Så her må det aktive tiltak til – jo før, desto bedre.

 

Isolering

Har du allerede fått hønsehirse på dine arealer gjelder det å hindre videre spredning. Aktiv bekjempelse med sprøyting og håndluking er en selvfølge, men også isolering av arealene vi vet er infiserte er meget viktig. Det kan gjøres ved at slike arealer behandles til sist – eller i verste fall ikke behandles i det hele tatt. Har vi for eksempel fått inn en forekomst av hønsehirse på et mindre avgrenset areal, bør vi seriøst vurdere å brakklegge denne forekomsten. Brakkleggingen må i så fall følges opp med fortsatt nitidig bekjemping. Frøene er spiredyktige i inntil 18 år, så brakklegging vil være en langvarig og kostbar bekjempingsstrategi. Dersom det kan hindre videre spredning på eiendommen blir det likevel for småpenger år regne.

 

arne.nokland@nlr.no

 

Les mer om hønsehirse på

https://viken.nlr.no/media/2992981/hoensehirse-biologi.pdf

 

og andre skadegjørere på:

www.mattilsynet.no/planterogdyrking/planteskadegjørere/