Praktiske råd om skiftebeiting på fulldyrka jord med mål om stort beiteopptak

29.04.2020 (Oppdatert: 29.04.2020) Mari Hage Landsverk

Det er øyeblikkelig tid for beiteslipp. Vi frisker derfor opp litt om gode beitestrategier og god beiteplanlegging.

Til mjølkekyr i stor produksjon er stort beiteopptak viktig hele sommeren. (Foto: Lars Kjetil Flesland)

Praktiserer du korte beiteintervaller og lange hvilepauser mellom hver avbeiting, bevarer du de sådde engvekstene lenger. Det gir mindre ugras og bedre smakelighet, større beiteopptak, tilvekst og ytelse. Skiftebeiting gir mindre vraka gras på grunn av nedtråkking og tilsøling med møkk.

Slik får du mer ut av arealet.

Til mjølkekyr i stor produksjon er stort beiteopptak viktig hele sommeren. Stort beiteopptak på vårbeite gir et svært godt utgangspunkt for dyr som skal videre på utmarksbeite. Tapt tilvekst på våren er det nesten umulig å ta igjen på utmarksbeite. Topp vårtilvekst gir bedre høstvekter på dyra, raskere levering og mere penger i kassa.

Skiftebeiting gir deg større kontroll

Dyra er den rimeligste høstemaskina man kan ha - god utnytting av den er lurt. Beiteareal må begrenses slik at dyra i mindre grad selv bestemmer hvor de beiter, hva de beiter, hvor hardt de beiter ned og hvor mye de vraker.

Skiftebeiting gir større avkastning enn permanent beite til venstre (Foto: Astrid Sandvik)

Du må gå fra et større beiteområde som de har i noe lengre tid til å dele dette inn i flere skifter, gjerde og flytte dyra fra skifte til skifte med kanskje bare noen dagers mellomrom -enda mindre dersom du ønsker et veldig høyt beiteopptak. Det gir liten variasjon i beitetilbud, jevn og høy beitekvalitet og god utnyttelse av beitet. Flytting gir da også graset mulighet for hvile og ny tilvekst. Kort beitetid gir gjerne kortere hviletid.

Påslipp og antall skifter

På våren må det ikke slippes på for seint. Storfe bør slippes på ved 8-10 cm grashøyde tidlig vår (tas av når det mest nedbeita er 4-6 cm) og småfe 5-8 cm (tas av ved 4-5 cm). Det er det mest nedbeita arealet som bør bestemme når du skal flytte dyra.

Seinere på sommeren bør påslipp av storfe være på 12-20 cm grashøyde (viktig at det er nok å "bite" i) og avtak ved 6-8 cm.

Grasveksten er gjerne stor og rask på våren, dog svært temperaturavhengig. Rask rotasjon er derfor viktig spesielt om våren. Derfor går det kanskje bare 1,5-2 uker til du kan komme tilbake til samme skifte. Du kan derfor ha noe færre skifter på våren enn seinere på sommeren da gjenveksten gjerne tar 3-5 uker. I og med at grasveksten kan variere sterkt med temperaturen er det lurt å ha litt flere skifter enn man kanskje trenger i en ideell vår. Så får heller noe av arealet tas til slått hvis det blir overvokst.

Avling

Grastilveksten/avlingen på et beite kan estimeres ved hjelp av registreringer med f.eks. en platemåler (se bilde) som måler komprimert grashøyde. Både høyde og tetthet på graset avgjør hvor godt løft det blir på platen. Et noe grovt avlingsanslag kan være at ca. 10 cm høgt beite i nokså tett eng gir +/- 120 kg tørrstoff (TS), 15 cm høgt beite ca. 200 kg TS og 20 cm i underkant av 300 kg TS per dekar (Kilde: Johansen og Høglind, Planteforsk 2003).

Tilveksten på beite er tregere utover i sesongen og hviletida må da være lenger. Dette medfører dermed større arealbehov til beite utover i sesongen. Areal med flerårig raigras eller italiensk raigras som vokser bedre på høsten, nepe eller anna grønnfôr eller mer innefôring, er alternativer på høsten.

Opptak

Ei søye med lam kan greie å ta opp 2,5-3,5 kg TS per dag ved god beitetilgang. Man ønsker tilvekst på lamma på over 300 g/dag. Lam på godt håbeite kan ta opp 1-1,5 kg TS per dag. Mjølkekyr tar opp fra 10 til over 20 kg TS/dag avhengig av dyrestørrelse, mjølkemengde, vær og tidspunkt i vekstsesongen. Middels opptak er 12-13 kg TS. Ammekua er på nivå med mjølkekua, men flyttes oftest på dårligere utmarksbeite nokså raskt. På godt innmarksbeite forventes det at ammeku med kalv gir tilvekst på 1100-1200 g/dag på kalven.

En kilo tørrstoff tilsvarer ca. 1 FEm (7 MJ) på beitestadiet. Ved ønske om et svært høyt beiteopptak må beitetilbudet gjerne være 25-40 prosent større enn planlagt opptak fordi det skal stå att gras etter beiting, fordi noe blir vraka, nedtråkka og tilgriset med møkk. Beiteopptak er selvsagt også svært avhengig av beitestell som pussing/etterbeiting, rask overgjødsling og passelig beitetrykk. Målet må være å ha 100 prosent grønne blad gjennom hele sesongen.

Arealbehov i sesongen

Det er reell grastilvekst som bestemmer arealbehovet, men vi må ta utgangspunkt i noe og angir generelle arealkrav. Figuren under viser normal tilvekst på beite i ulike deler av landet utover vekstsesongen

 

Til vårbeite bør det på fulldyrka jord veldig generelt beregnes 0,7-1 dekar per søye med lam. Gjennom sommeren økes behov til 0,7-1,2 dekar per søye med lam på innmark. Til slaktelamma på høsten bør det beregnes 0,2-0,4 dekar.

Arealkravet på våren ved god grastilvekst og høyt opptak er 1,5-3 dekar per ammeku med kalv eller mjølkeku, økende til 2,5-3 dekar for ammeku med kalv, og 4-6 dekar per mjølkeku med middels ytelse seinere i sesongen (mindre grastilvekst). På ny, tett eng trengs kanskje litt mindre areal, på innmarksbeiter og kulturbeiter mer pga. mindre avlingspotensiale. I tillegg kommer altså effekten av klima og høyde over havet.

Hvor store skifter?

Høgt opptak går ut over arealutnyttingen og mer areal per dyr trengs. Fra svært høyt opptak til lite opptak endres arealutnyttingen gjerne fra ca. 60 prosent til ca. 80 prosent. Ønske om svært høyt opptak krever altså større areal. Så avhenger arealbehov som sagt av grastilveksten som er voksende og stor utover våren/forsommeren og holder samtidig høy energikonsentrasjon.

Her kommer to eksempler, ett for sau ett for mjølkeku

Ønsker svært høyt beiteopptak; sau med lam, 3,5 FEm per dyr per dag – mjølkeku, 15 FEm per dyr per dag. Arealutnytting: 65 prosent ved så høyt ønsket opptak

Tilvekst gras i kg tørrstoff (TS) per dekar og dag: 8-10 kg i slutten av mai-juni på flatbygdene, 4-8 i fjellbygdene. Næringsverdi: 1 FEm per kg tørrstoff (beitekvalitet)

Arealbehov per dyr i denne perioden på flatbygdene:

Søye med lam; ((3,5 FEm/dyr/dag: 0,65) : 8 kg TS/dekar/dag)) x 1 FEm/kg TS = 0,67 dekar dersom grastilveksten er noenlunde jevn. Med 80 sau trenger du ca. 54 dekar beiteareal. Er du øverst i fjellbygdene kan du måtte regne opp mot dobbelt så stort areal dersom grastilveksten er liten.

Mjølkeku; ((15FEm/dyr/dag : 0,65) : 10 kg TS/dekar/dag)) x 1 FEm/kg TS = 2,31 dekar.

Med 28 mjølkekyr trenger du ca. 65 dekar beiteareal, kanskje dobbelt så mye øverst i fjellbygdene.

I dette eksempelet ønsker du å flytte dyra etter 2 dager. Med hviletid på 14 dager før dyra er tilbake må du da ha 1 skifte som du beiter + 7 skifter i hviletida (14 dager: 2 dager/skifte) = 8 skifter totalt.

Dette betyr at skiftestørrelse på sauebruket bør være 54 dekar : 8 = 6,8 dekar, og på mjølkebruket 65 dekar : 8 = 8,1 dekar. Er grastilveksten av en eller annen grunn dårligere enn forventa slik at hviletida må være lengre må man akseptere hardere nedbeiting (lengre beitetid) eller øke antall skifter.

Hvor mange dyr per skifte?

Eksempel: Du har et jorde på 28 dekar, grashøyden har du målt til ca. 15 cm, og ca. 5 cm skal stå att (avling som du høster er ca. 150 kg TS eller 150 FEm/dekar). Hvor mange sauer eller mjølkekyr er det plass til der med samme beiteopptak, samme utnyttingsgrad, hviletid og beitetid som i eksemplet ovenfor?

28 dekar: 8 skifter = 3,5 dekar per skifte.

Antall sau/skifte; ((3,5 dekar x (150 FEm/dekar) : (3,5 FEm /sau/dag: 0,65 x 2 dager) = ca. 48 sauer

Antall mjølkekyr/skifte; ((3,5 x (150 FEm/dekar) : (15FEm/ku/dag : 0,65 x 2 dager) =  ca. 11 kyr

Med estimert avling og et bestemt antall dyr og beitetid på et bestemt skifte - hva kan du forvente i opptak?

Eksempel: Målt grashøyde på 15 cm - estimert høsta avling ca. 150 kg TS per dekar – arealet er på 9 dekar, 30 kyr, 2 beitedager

Beitetilbud per ku blir da (9 dekar x 150 kg TS/dekar) : (30 kyr x 2 dager) = 22,5 kg TS per dyr per dag.

Med en utnytting på 65 prosent betyr det et mulig beiteopptak på ca. 14,6 kg TS per ku - passe antall kyr dersom ønske om stort opptak.

Sau: samme avling, samme areal, 3 beitedager, 120 søyer med lam

Beitetilbud pr sau blir da (9 dekar x 150 kg TS/dekar) : (120 sau x 3 dager) = 3,75 kg TS per dyr per dag

Med beiteutnytting på 70 prosent betyr det mulig beiteopptak på 2,6 kg TS per søye.

Kilder

Handbok i mjølkeproduksjon med skiftebeiting (A. Johansen og M. Höglind, Planteforsk 2003)

Temahefte storfe på innmarksbeite

Temahefte innmarksbeite til sau

 

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.