Maskinsamarbeid – har vi ikke hørt det før?

Joda – økonomirådgivere har snakka om maskinsamarbeid i alle år. Egentlig er det litt kjedelig mas. Som gårdbrukere må vi innrømme at det gir oss litt kick å studere nye traktorer og maskiner, "akkedere" med selgere, innhente tilbud, prute på priser, og til slutt få belønninga – nytraktoren levert på gården. Alt er blankt og glinsende med det ypperste av elektronikk og førerkomfort, og det lukter fersk gummi og ny lakk.

Hvorfor skal vi da høre på gledesdreperne som hele tida skal mase om at – neida, dette har du ikke råd til?

Det gjør vi som vi vil om, men dagliglivet som gårdbruker bør bestå i å ha det trivelig på jobb, samtidig som vi tjener tilstrekkelig penger på det som vi driver med, til at vi kan leve greit og utvikle gårdsbruket vårt på en god måte.

Reduserte kostnader – økt overskudd

Da kommer vi ikke unna at de største mulighetene for å øke driftsoverskuddet for mange av oss ligger i å redusere kostnadene, og da spesielt maskinkostnadene. Inntektssida er i mange produksjoner vanskelig å gjøre særlig mye med, og da er det reduserte kostnader som gir størst mulighet for å øke overskuddet.

Det er gode argumenter for ikke å kjøre med gammelt og slitt utstyr. Samme hva vi driver med er vi avhengige av at traktorer og maskiner er i topp stand i de få dagene mellom regnskurene da vi må gjøre jobben. Hvis kjøretøy må stå på verksted de dagene det er best forhold for å gjøre våronna og å høste til riktig tid, klarer vi aldri å kompensere for det seinere i sesongen.

Mulig å investere i ny teknologi?

Det skjer for tida svært mye innen presisjonslandbruk. Ny teknologi kommer hele tida som gir muligheter for å optimalisere dyrkinga og spare kostnader på gjødsel, plantevernmidler, m.m. For å ta i bruk denne teknologien, må det eventuelt investeres.

Det er absolutt mulig å investere i moderne maskiner med god økonomi, og nøkkelorda er utnytting av kapasitet. Det norske gjennomsnittsbruket er for lite til å nytte kapasiteten på moderne traktorer og maskiner på en fornuftig måte. Da må vi organisere oss slik at vi kan dele maskinkapasiteten. Det kan skje på ulike måter:

1. Leie maskiner til høsting, gjødselkjøring eller andre arbeidsoperasjoner. Det er aktuelt for de aller fleste å leie inn noe, og det kan være meget god økonomi dersom en får gjort jobben til riktig tid.
2. Dele på maskiner gjennom maskinlag. Dette krever litt organisering, men fungerer mange steder helt supert. Det gir mulighet både for å skaffe maskiner som dekker alle behov til en grei pris, og en får optimal utnytting av kapasiteten.
3. Dele på maskiner gjennom sameie eller avtale om samkjøring. Dette kan være et meget godt alternativ for gjennomsnittsbruket. Eller det kan være samarbeid om høsteutstyr, gjødselutstyr, utstyr for jordarbeiding, andre maskiner. Traktoren må også inn i denne tenkninga. De fleste vil ha sin egen traktor, men en kan klare seg med en traktor mindre dersom en kjører i lag med naboen på de jobbene som krever to eller flere traktorer. To eller tre bruk kan kjøre i lag om gjødselspredning, slått og pressing / innkjøring i silo / andre operasjoner. I tillegg til billigere maskinhold oppnår en at det er tilstrekkelig mannskap til å få unna jobben raskt og effektivt.

Eksemplet nedenfor viser hvordan et slikt maskinsamarbeid kan bidra til sparte kostnader. Her er det tatt utgangspunkt i bruk med grovfôrproduksjon, med en størrelse som vi kan kalle et trøndersk gjennomsnittsbruk. Kostnadene reduseres betydelig dersom en nytter ut kapasiteten på maskinene bedre, gjennom samarbeid mellom flere slike gjennomsnittsbruk.

Gjennomsnittsbruket:

• 30 årskyr
• 300 dekar fulldyrka jord
• 200 dekar høstes til rundball
• 600 rundballer pr år
• 100 dekar til beite / gjenlegg
• 500 traktortimer pr bruk.

Kostnaden i disse beregningene består av avskrivning, rentekostnad og vedlikehold / forsikring. Det er lagt inn at avskrivninger og vedlikehold pr. år øker når maskinene brukes mer, og det er brukt erfaringstall for å anslå disse kostnadene. Samla kostnad på hver maskin pr år øker når maskina brukes mer, men kostnaden pr bruk blir betydelig mindre.

Trivsel i samarbeid

Det store bildet her er at den største gevinsten oppnås når en deler traktor eller maskin med et bruk i tillegg, litt mindre gevinst ved deling mellom tre bruk. I praksis kan en oppnå dette ved at de for eksempel gjør jobbene i lag med hver sin traktor, en av partene eier rundballpressa, den andre eier slåmaskin, rive osv., eller de kan eie en halvpart / tredjepart hver i de ulike maskinene. Slikt samarbeid krever relativt lite organisering, fordeling av ansvar bør ikke være noe problem. Til slutt: