I agurk med vekstlys er temperaturen høy og skadedyr utvikles raskt. I lysagurk må det dermed brukes store nok dose doser med nyttedyr tidsnok for at biologisk bekjempelse skal virke.
Sjekk av limfeller og planter
Siden agurk dyrkes ved høy temperatur utvikles skadedyrene raskt. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for å oppdage skadedyr før angrepet er blitt for stort.
Regelmessig sjekk av gule limfeller er et godt hjelpemiddel til å oppdage trips, mellus og agurkbladlus. For å oppdage spinnmidd, må du se etter skade på plantene. Se spesielt på steder i veksthuset der det tidligere har vært spinnmidd.
Strategi for bekjempelse
Tabell 1-4 viser forslag til bruk av nyttedyr mot trips, spinnmidd, agurkbladlus og mellus. I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og doser i tabell 1-4 er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Men det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekulturer og arbeidsrutiner.
Trips
Agurk er utsatt for tripsangrep. Trips spres med småplanter og med voksen trips fra gamle planter (interplanting og veksthus med flere hold). Voksne trips kan også fly inn fra vegetasjonen utenfor. Trips kan spre virus.
Skade av trips sees som hvite felt med svarte prikker på bladene og ved store angrep kan det bli krokete agurker.
Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.
Trips bekjempes med forebyggende utsett med poser og flasker med tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) samme uke som planting. Utsett av poser gjentas hver 3. - 4. uke.
Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis og Amblyseius swirskii virker både mot trips og mellus. A. montdorensis og A. swirskii er dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det mest aktuelt å bruke tripsrovmidd.
Ved smittepress av voksen trips, kombineres rovmidd med rovtege (Orius majusculus).
Se tabell 1 for informasjon om bruk av av nyttedyr mot trips i agurk.
Spinnmidd
Spinnmidd spres med plantemateriale og med personer som håndterer plantene. Ved store angrep kan det løsne spinntråder som spres med vind inn gjennom luftelukene eller internt i veksthuset. Skade av spinnmidd sees som gule flekker på bladene. Ved store angrep blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder.
Bekjempelse
Spinnmidd bekjempes med rovmidd (Phytoseiulus persimilis) som settes ut ved angrep.
Se tabell 2 for informasjon om bruk av nyttedyr mot spinnmidd.
Bladlus
Agurkbladlus kan gjøre stor skade fordi denne arten oppformeres svært raskt. Angrep av grønnflekket veksthusbladlus kan også forekomme i agurk.
Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes vingede bladlus som kan føre til rask raskt spredning. Bladlus kan spre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg på blader og agurkfrukter.
Bekjempelse
Forebyggende tiltak når du forventer angrep av agurkbladlus:
- Sett utsett snylteveps (Aphidius colemani) helst hver uke.
Tiltak ved angrep av agurkbladlus:
- Ved store angrep av agurkbladlus sprøytes det en gang med et aktuelt plantevernmiddel for å redusere smittepresset.
- Sett deretter ut store doser med snylteveps (Aphidius colemani) en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Agurkbladlus er under kontroll når det er ingen/få bladlus og over 90 % av bladlusene er parasitterte (mumie).
- Snylteveps kan eventuelt kombineres med gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) og det er en kost- og nytte vurdering på hvilken strategi som velges i ditt gartneri.
Strategi mot grønnflekket veksthusbladlus er den samme som for agurkbladlus, bortsett fra at det mot grønnflekket veksthusbladlus brukes snyltevepsarten Aphidius ervi.
Se tabell 3 for informasjon om bruke av nyttedyr mot bladlus.
Veksthusmellus
Veksthusmellus spres med småplanter og med voksen mellus fra gamle planter i veksthuset (interplanting og veksthus med flere hold). I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen. Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg på blader og agurkfrukter.
Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus.
Mellus bekjempes med forebyggende utsett med av rovmidd (Amblyseius swirskii eller Amblyseius montdorensis) og eventuelt i kombinasjon med snylteveps (Encarsia formosa). Ved angrep økes dosen med nyttedyr.
Våre erfaringer er at rovmidd mot mellus vanligvis er mer effektivt enn snylteveps mot mellus i forhold til kostnaden i agurk. En fordel med disse rovmiddene er at de også virker mot trips.
Se tabell 4 for informasjon om bruk av nyttedyr mot mellus.
Andre tiltak
For å redusere smittepress av skadedyr må du fjerne:
- Ugras regelmessig og helst hver uke.
- Blader med store angrep av spinnmidd, mellus eller bladlus.
Kjemisk plantevern
Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.
Ved store angrep av skadedyr tidlig i kulturen (før høsting) kan det være aktuelt med en behandling med kjemisk plantevernmiddel for å få ned smittepresset av skadedyr.
I artikkelen Plantevernmidler i veksthus og til prydplanter på friland. finner du oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr og sopp i agurk veksthus.
Sjekk bestandig toleranseliste på app/hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.
Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.
Tabell 1. Nyttedyr mot trips i agurk
For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose for agurk uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lysagurk er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i agurk uten vekstlys.
Nyttedyr | Forebyggende | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad | |
Tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) | 1 pose per 3. plante samme uke som planting. Gjenta utsett hver 4. uke. | Samme dose som forebyggende utsett. Ved store angrep økes dosen til en pose per 2. plante. | Heng posene slik at de ikke utsettes for direkte sol. | Spiser bare 1. nymfestadiet. | 15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet. Luftfuktighet: minimum 65 %. Helst over 75 % | Må brukes forebyggende på alle hold med agurk. | |
ca. 200 stk/m² fra flaske samme uke som planting. | - | Rist og vend flasken forsiktig. Blåses jevnt ut over alle plantene. | |||||
Rovtege (Orius majusculus) | - | Minst 5-10 stk/m² en gang i uken i 2-3 uker. | Rist og vend flasken forsiktig. Dryss ut i toppen av plantene, helst på etter-middagen med luftelukene lukket. | Spiser nymfer og voksne. | Ca. 15-25 °C. Luftfuktighet: 50-80 % | Settes ut ved smittepress av voksne trips. Brukes sammen med tripsrovmidd. | |
Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Tripsrovmidd og rovtege kan lagres liggende i mørke i maks. i 1-2 dager. Tripsrovmidd ved 10-15 °C og rovtege ved 8-10 °C.
Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis og Amblyseius swirskii virker både mot trips og mellus. A. montdorensis og A. swirskii er dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips og ikke mellus, er det mest aktuelt å bruke tripsrovmidd.
Tabell 2. Nyttedyr mot spinnmidd i agurk
For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose for agurk uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lysagurk er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i agurk uten vekstlys.
Nyttedyr | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad |
Rovmidd (Phytoseiulus persimilis) | Minst 50-100 stk/m² eller mer en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.* | Flaskene ristes og vendes forsiktig, slik at rovmidd fordeles i hele flasken. Rovmidd blåses ut i toppen av plantene der det er spinnmidd. | Suger ut egg, nymfer og voksne. Tar ikke dvalehunner. Kan ikke overleve uten spinnmidd. | Optimalt: 20-28 °C, Luftfuktighet:75-85 % Egg av rovmidd tørker inn ved 60 %. | Merk planter med angrep av spinnmidd, slik at du kan sette ut mange nok rovmidd på planter med spinnmidd. |
Ved store angrep er rovmidd ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.
*Angrepet er under kontroll når du lett finner rovmidd i toppen av planta og det er lite/ingen spinnmidd eller skade på nye blad.
Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres. Rovmidd kan lagres maksimalt i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C. Flaskene med rovmidd lagres liggende.
Gallmygg (Feltiella arcarisuga) virker også mot spinnmidd. Gallmygg er likevel mindre aktuelt mot spinnmidd fordi de ikke er effektive nok i forhold til kostnad.
Tabell 3. Nyttedyr mot agurkbladlus i agurk
For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose for agurk uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lysagurk er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i agurk uten vekstlys.
Nyttedyr | Fore-byggende | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad |
Snylteveps (Aphidius colemani) | Ca. 1-2 stk/m² hver uke når det forventes angrep | Minst 3 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll* og fortsett med vedlikeholdsdose ca. 2 stk/m² hver uke | Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet. | Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering. | Best virkning ved temp. > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C. Luftfuktighet: 50-80 % | A colemanivirker bare mot agurkbladlus og ferskenbladlus. |
Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza) | Ca.1 stk/m² hver 14. dag. Lyskultur: større doser og utsett hver uke. | Minst 3 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.* | Gallmygg settes ut i områder med bladlus. Fordel en flaske på 6 hauger som legges på motsatt side av dryppet på steinullklossen. | Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres og legger egg i bladluskolonier. Oransje larver suger ut bladlus = brune døde bladlus. | Optimalt: 18-28 °C, Nattetemperatur må være over 12 °C for egglegging. Luftfuktighet: > 60 % | Tar de fleste bladlus-arter. Må ikke lagres i kjøleskap. |
Ved store angrep er snylteveps og gallmygg ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.
*Angrepet er under kontroll når over 90 % av bladlusene er parasittert (mumie) eller spist av gallmygg.
Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps og gallmygg kan lagres i maks. 1-2 dager i mørke. Snylteveps ved 8-10 °C og gallmygg ved 10-15 °C.
Tabell 4. Nyttedyr mot mellus i agurk
For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose for agurk uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lysagurk er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i agurk uten vekstlys.
Nyttedyr | Forebyggende | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad | |
Rovmidd (Amblyseius swirskii) | En pose per 3. plante samme uke som planting. Gjenta utsett hver 4. uke. | Samme dose som forebyggende utsett. Ved store angrep økes dosen til en pose per 2. plante. | Heng posene slik at de ikke utsettes for direkte sol. | Spiser egg og unge nymfer av mellus og 1. nymfestadiet av trips. | >20-22 °C. Tåler godt høye temperaturer. Luftfuktighet: 60-90 % RF | Posene ULTI-MITE SWIRSKI skal virke bedre i tørt/varmt klima og er aktuell i lysproduksjon. | |
Rovmidd Amblyseius montdorensis | Se data for A. swirskii | Se data for A. swirskii | Se data for A. swirskii | Spiser egg og unge nymfer av mellus og 1. og 2. nymfestadium av trips. | 20-27°C. Tåler 12-18°C i kortere perioder. Luft-fuktighet: > 60-65 % RF | ||
Snylteveps (Encarsia formosa) | Ca. 1,5-3 stk/m² hver 14. dag Lyskultur: større doser og utsett hver uke. | Ca. 3-10 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.* Lyskultur: krever større doser. | Kort med parasitterte nymfer henges ca. 0,75 m under toppen av planten. Unngå direkte sol. | Vertsspising: dreper unge mellus-nymfer. Parasittering: Ca. to uker etter usett endrer nymfe av veksthusmellus farge fra hvit til svart og en uke senere klekkes en ny snylteveps. | Optimum: 20 – 27 °C. Minimum: 17 °C. Lite lys og kort dag reduserer effektiviteten. | Bør kombineres med rovmidd |
*Angrepet er under kontroll når det er få/ingen voksne mellus i toppen av plantene og minst 90 % av mellusnymfene er parasitterte = svarte.
Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Snylteveps og rovmidd lagres maks. i 1-2 dager i mørke. Snylteveps lagres ved 8-10 °C og rovmidd ved 10-15 °C.
Snyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus virker også mot mellus. Men vår erfaring er at rovmidd mot mellus vanligvis er mer effektivt enn snylteveps mot mellus i forhold til kostnaden i agurk.
Kilder:
Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests, diseases and their natural solutions” av Sjoerd van der Ent, Markus Knapp, Johanette Klapwijk, Ed Moerman, Jeroen van Schelt, Sandra de Weert, Aleid Dik of Fritz Schulthess. Koppert Biolgical Systems. 2017.
Alle foto: NLR Viken
Hent artikkelen som PDF: IPV mot skadedyr i agurk 2021 08 24
