Søren Ilsøe entrer klimasmart møteserie 4. juni i Øvre Eiker

24.05.2018 (Oppdatert: 14.11.2018) | Nyhet

NLR Østafjells skal i år arrangere en møteserie om hvordan vi kan innføre klimatiltak på gården, som gagner avlinger, gårdsøkonomi og miljø. Første tema ut er jordkarbon, redusert jordarbeiding og klimakalkulator.

Hvordan vi driver jorda har avgjørende beytdning for om vi tar vare på molda og jordlivet. Tap av klimagasser blir mindre når jorda har god jordstruktur. Klimasmart landbruk handler mye om god agronomi.

 

Søren Ilsøe, gårdbruker, planteavlskonsulent og nestleder i Foreningen for Redusert Jordarbeiding i Danmark, er en dyktig fagmann og inspirasjonsbonde. Nå er vi heldige å få han på besøk til Norge hvor han skal dele sine erfaringer. Silja Valand, rådgiver i NLR Østafjells forteller om prosjekt Jordkarbon, og hvordan vi kan drive med karbonbindende landbrukspraksis. Svein Skøyen, prosjektleder i Klimasmart landbruk Landbruket NLR, holder innlegg om klimasmart landbruk og om klimakalkulatoren.

Så blir det markvandring med gårdbruker Egil Hoen, som er en av våre jord- og klimaengasjerte medlemmer. Han viser oss sine direktesådde korn og oljevekster. Hoen har også kunnskap og erfaring med gårdskompostering, og bruker kompost som tiltak for jordforbedring.

 

Program:

Kl 14.00: Velkommen

Kl 14.10 Karbonbindende dyrkingspraksis og Jordkarbon-prosjektet. Silja Valand, NLR Østafjells

Kl 14.40 Landbrukets bidrag i klimasammenheng, Svein Skøien, prosjekt Klimasmart Landbruk, NLR

Kl 15.00 Pause 15 min

Kl 15.15 Søren Ilsøe

Kl 17.00 Servering av lapskaus

Kl 17.30 Vi går ut for å se på direktesådde arealer med korn og høstoljevekster, drevet av Egil Hoen i nærheten av Varlo Grendehus. De som ønsker kan også bli med og se på grøfteplog.

Det serveres lapskaus på markdagen.

kl 19 Avslutning

 

Deltageravgift kr 200 for medlemmer i NLR, kr 500 for ikke-medlemmer.

Invitasjon og program PDF

Bindende påmelding innen onsdag 30. mai på denne linken

 

 

Søren Ilsø reiser videre til NLR Øst på fagmøte 5. juni på Holstad i Østfold, og så til NLR Innlandet og Blæstad 6. juni.

 

Redusert jordarbeiding og Conservation Agriculture (CA)

Det tradisjonelle dyrkingssystemet for korn medfører pløying hvert år. Men det er også mulig å kutte ut pløying til fordel for harving høst/vår (redusert jordbearbeiding) eller direktesåing i stubben. De ulike metodene har sin styrke på ulike jordarter, men pløying er den mest brukte metoden i Norge. Etter pløying vil man normalt slodde (jevne ut jorda) og harve en gang før såing. Redusert jordbearbeiding stiller høyere krav til dreneringstilstand enn pløying, da jorda ofte kan bli noe tett. Ved direktesåing blir det sådd direkte i kornstubben (som står igjen etter foregående års tresking), med spesielt egnet utstyr, altså uten noen form for jordarbeiding. Pløying gjøres normalt på ca 20 cm dyp, men man kan også gjøre dette på ned til ca 10 cm, men det krever vanligvis spesielt utstyr. Jo grunnere såing, jo mindre er skadevirkningen av pløyingen.

Redusert jordbearbeiding har nok sin største utbredelse i områder med utbredt tørke. Redusert jordbearbeiding og direktesåing bevarer mer av fuktigheten i jorda, slik at det er tilgjengelig for plantene. I Norge er det nå relativt sjelden at det er problematisk med for lite fuktighet i jorda, sammenliknet med for bare 20 år siden. Da opplevde man ofte perioder med tørke, spesielt på forsommeren, som kunne være svært skadelig for avlingene. Det har vi sjelden sett de siste 15 årene. Dette klimaskiftet med mindre forsommertørke og mer regn har resultert i mer pløying og mindre redusert jordarbeiding i forhold til tidligere, da den økte vannmengden ved redusert jordarbeiding og ekstra regn gir for tett og kald jord. Imidlertid ser vi mange eksempler på at å kombinere redusert jordarbeiding med fangvekster kan man motvirke denne effekten og likevel produsere gode avlinger. Dette må vi undersøke nærmere i årene som kommer.

Conservation Agriculture (CA)

Globalt har det de siste årene utviklet seg en dyrkingsmetode basert på redusert jordbearbeiding og bruk av fangvekster, altså Conservation Agriculture (CA). Dette er et system hvor man jordarbeider minst mulig og benytter biologisk jordløsning og fangst av overskytende næringsstoffer med fangvekster. Jordhelse og vekstskifte er sterkt i fokus og man ønsker grønt plantedekke så mye som mulig av året. Systemet benyttes i både økologisk og konvensjonell sammenheng. I Danmark har bonden og rådgiveren Søren Ilsøe brukt systemet på sine 2650 daa. Han mener selv at han binder ca 100 kg karbondioksid per daa og år med dette systemet. .

I tillegg sparer han 75 % av dieselkostnadene i forhold til pløyd system. Han har også redusert sine maskinkostnader med 35 % samt redusert plantevernbruken betraktelig. Nyttedyr og meitemark ser også ut til å trives godt i dette systemet. CA er et system som FAO ønsker å satse på fremover.

CA er ikke videre utprøvd i Norge, noe som er veldig synd. Vi mener at det er et stort potensiale for karbonbinding i CA, og et ekstra pluss er det at det kombineres med svært mange andre miljøgoder, som biologisk mangfold, redusert gjødselbruk, bedre vannhusholdning og bedre jordstruktur. I tillegg er det mindre krevende for bonden med hensyn på kostnader til innsatsmidler.

I Norge har vi kun prøvd ut redusert jordarbeiding som et frittstående tiltak, hovedsakelig for å redusere tidsforbruk og holde på jordfuktigheten. I Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll er redusert jordbearbeiding kombinert med fangvekster, men ikke med den hensikt å øke moldinnholdet i jorda.

Forsøk og erfaring med redusert jordbearbeiding, uten de andre tiltakene som utgjør CA, viser at det er større sykdomspress fra stubb og halm på overflata. Sykdommer som overføres med planterester er mye hyppigere problematisk i slike systemer. Vi ser likevel at systemer der det dyrkes fangvekster/underkultur og spesielt med innslag av belgvekster øker omdanningshastigheten av halm betraktelig. Dette kan igjen redusere sykdomstrykket.

Redusert jordbearbeiding gir helt klart bedre aggregatstabilitet i forhold til pløyd jord (Riley, H. 2014), og gir derfor mindre erosjon og avrenning av næringsstoffer, spesielt fosfor.

 

Mer organisk stoff på toppen

Bruk av redusert jordbearbeding har i norske forsøk vist seg å øke organisk innhold i jorda i det øverste sjiktet, mens det reduseres noe i dypere sjikt (Riley, H. 2008).

Siden det er fare for tettere jord ved redusert jordbearbeding og direktesåing vil risikoen for tap av N2O være tilstede. Det er likevel ikke automatikk I dette. Dersom man klarer å redusere jordarbeidingen uten å få tettere jord vil man ikke få utslipp av N2O. Blant annet er det vist at bruk av raigras som fangvekst kan redusere både nitrogentap i avrenning og som lystgass (Bleken og Rørstad 2003). N2O er en gass som er svært skadelig i klimasammenheng, og gir 300 ganger større klimaeffekt i forhold til CO2. De aller fleste målinger av jordtetthet og lystgasstap fra jord er gjort i konvensjonelle systemer med lav diversitet. Vi ser et potensiale i å undersøke hva som skjer dersom man innfører mer fangvekster, mer jordliv og mer dyptgående, luftende røtter i sammenheng med redusert jordbearbeiding. Vi tror at dette kan redusere faren for lystgasstap betraktelig samt øke avlinger på sikt.

I naturen er plantenes symbiose med mykorrhizasopper svært utbredt. Faktisk har normalt 85 % av alle plantearter mykorrhiza. Mykorrhiza hjelper plantene med å ta opp vann og næring fra et større jordvolum enn plantene kan rekke selv, og får karbonforbindelser som betaling tilbake. Dette karbonet som har vært bearbeidet av soppen er ofte svært motstandsdyktig mot nedbrytning, og vil derfor ikke så lett forsvinne fra jorda. Av denne grunn er det svært ønskelig å øke mengden mykorrhiza i landbruksjorda. Dette er imidlertid utfordrende. Ved å bearbeide jorda hvert år blir det vanskelig for mykorrhizasoppen å overleve. Det er derfor svært lite mykorrhizasymbiose i norsk landbruk. Det betyr at vi ikke utnytter alle fordelene mykorrhizaen gir for plantene, og vi får heller ikke de stabile organiske forbindelsene som vi ønsker. Ved å bearbeide jorda på mindre dyp kan vi legge bedre til rette for mykorrhiza.

 

Utfordrende med ugras

En konsekvens av å benytte redusert jordbearbeiding i forhold til pløying er at ugras gjør seg gjeldende på ulikt vis. I all hovedsak er det tunrapp (Poa annua) som blir et større problem, men det er også utfordringer knyttet til rotugras, spesielt kveke, åkertistel og åkerdylle. I dagens praksis blir dette løst ved å sprøyte jordene med ½ dose glyfosat hvert år. Ved direktesåing blir gjerne ettårige frøugras et mindre problem, mens det forblir relativt uendret eller litt økt ved harving. I forhold til ugras og redusert jordbearbeiding ser vi at det er metoder som kan påvirke denne tematikken, men som ikke er blitt belyst i forskningssammenheng. Det gjelder spesielt dette med bruk av fangvekst/underkultur, jorddekkevekster og overflatekompostering.

 

 

Landbruk og karbon

Landbruket er i stor grad basert på karbon som er lagret i jorda via naturlige jordsmonnsdannende prosesser. Du som bonde er en viktig forvalter av jordkarbon. Når vi tærer på molda så slipper vi samtidig ut mer CO2. Dyrkingsopplegg virker inn på om vi taper karbon fra jordene eller om vi kan greie å ta vare på molda, og enda bedre; stimulere til mer innbinding av karbon og mer jordliv.

Les mer om Jordkarbon her

 

Påmelding og spørsmål

Bindende påmelding innen onsdag 30. mai på denne linken

Spørsmål om markdagen rettes til Silja Valand på 900 89 399, silja.valand@nlr.no

 

Markdagen er en del av møteserien Klimasmart landbruk og støttet av Fylkesmannen i Buskerud .

Prosjekt Jordkarbon er finansiert av klima- og miljømidler fra Landbruksdirektoratet.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.