Ny rapport om karbonbinding i landbruksjord

05.02.2018 (Oppdatert: 11.05.2018) ,  Hege Sundet | Nyhet

Rapporten "Potensiale for karbonbinding i norsk landbruksjord" er skrevet av NLR Østafjells på oppdrag for Miljødirektoratet. Vi har undersøkt hvordan nåværende dyrkingspraksis kan tilpasses for å øke karbonbinding i norsk landbruksjord. Vi har blant annet vurdert tiltak som redusert jordarbeiding, Conservation agriculture, kontinuerlig plantedekke, fangvekster, kretsløpslandbruk, vekstskifte, Holistic management og tilførsel av husdyrgjødsel, kompost, bokashi, biokull.

Et enkelttiltak som vi ha stor effekt og som er relativt enkelt å innføre er å innføring sammenhengende plantedekke der det er mye åpen åker. I praksis innebærer det underkultur og fangvekster i korn. Foto: Hege Sundet.

 

Det finnes kunnskap om hva som fører til tap av karbon fra jorda, og hva som bidrar til at karbon bygges inn i matjordlaget, men forskning og tidligere rapporter om temaet har i liten grad sett på karbonbinding som en del av jordøkosystemet. Rapporten "Potensiale for karbonbinding i norsk landbruksjord" legger vekt på at karbonbinding i jord er en biologisk prosess, og en verdifull økosystemtjeneste.   

Størst tap fra ensidig åker
Vi vet at 50-80 prosent av jordkarbon på dyrka jord globalt er tapt de siste 150 årene. Det er grunn til å tro at det samme er tilfelle i landbruksområdene i Norge med ensidig korn-, poteter og grønnsaksdyrking, og vi vet at moldinnholdet fremdeles er på vei nedover. På disse arealene er mulighetene for å binde mer karbon i landbruksjorda størst.
Det er mye eng i landet vårt. Selv om mye av denne jorda har høyt innhold av organisk materiale, så er det sannsynligvis også her muligheter for mer karbonbinding og bedre jordstruktur.
Det største potensialet for karbonbinding i jord ligger i å understøtte plante- jordlivsamarbeidet. Da må vi bruke flere agronomiske virkemiddel sammen; kontinuerlig plantedekke, vekstskifte, tilbakeføre organisk materiale og minimere jordbearbeidingen. Former for kretsløpslandbruk har påvist jordoppbygging og karbonbinding.

Planter og jordliv er nøkkelen
Hvis vi skal prioritere et enkelttiltak, som er relativt enkelt å innføre og som er av betydning for karbonbinding i landbruksjorda, så er det innføring av kontinuerlig plantedekke i områder med mye åpen åker. I praksis innebærer det underkultur i korn og fangvekster. Mangfoldsblandinger og eng må inn i vekstskifte med grønnsaker, korn og potet.  Levende plantedekke driver med fotosyntese og fôrer jordlivet, som bygger jordstruktur og beskytter karbonet i jorda.

Vinn-vinn for bonden og klima
Landbruket har ikke vært bevisst på å ta i bruk mulighetene som ligger i å styrke naturlige, jordoppbyggende prosesser. Både forskning og praktisk erfaring viser at når plante- og jordøkosystem blir understøttet, får vi jord med større porevolum, bedre luftveksling, økt evne til å slippe vann igjennom jordprofilet, og bedre evne til å forsyne plantene med vann. Jorda holder bedre på plantenæringen og fungerer som en næringsbank. Jord med stabil jordstruktur har også et sterkt forsvar mot vann- og vinderosjon. Sunn jord virker også inn på plantenes næringsinnhold, og plantehelse. Alle disse effektene bidrar positivt til avling og kvalitet, og er dermed viktig for bondens økonomi på lenger sikt. Mer jordkarbon er bra for bonden, og et enkelt, sikkert og lønnsomt klimatiltak.

Betal bonden for karbonbinding
Norge er et mangfoldig land, og det er stor variasjon i både klima, jordforhold, landbrukspolitiske rammebetingelser. Det finnes derfor ikke en oppskrift på hvordan landbruket kan ta vare på molda og bygge inn mer karbon i landbruksjorda. Hver enkelt gård må pusle sammen løsninger for sin drift.
Vi anbefaler myndighetene å få på plass en ordning som betaler bonden for faktisk karbonbinding i jord. Dette må være en langsiktig ordning, hvor karbonnivå i jorda måles ved start og så etter for eksempel fem til ti år. Et slikt system vil oppmuntre bøndene selv til å finne gode løsninger for sin drift og sine lokale forhold. Det vil trolig være med på å styrke kreativitet og forskertrang.