Vi ser at det er flere ting som påvirker hvor stor skade en åker får av bakterieråte. Klima, både temperatur og fuktighet, har stor påvirkning, men er noe som vi ikke kan gjøre noe med. Det vi kan gjøre er å produsere på en slik måte at om klimaet favoriserer bakterieråte er løken best mulig rusta til å tåle det. Vi må sette søkelys på de tiltakene vi kan gjøre noe med og gjøre dette best mulig. God plantehelse er viktig gjennom hele vekstperioden. Et friskt bladverk uten skader er mer motstandsdyktig mot bakteriesmitte. Hva kan vi så gjøre for å produsere en sterk og motstandsdyktig løk?
Jord og vekstskifte
Det ble utformet råd mot bakterieråte av Nibio og NLR i 2010, der det anbefales minst tre års vekstskifte, gjerne med korn. Det er også viktig å kjenne historien til skiftet: Dersom du for eksempel har hatt potet med stengelråte ett år, så pass på å ikke sett løk der året etter da vi vet at denne bakterien (Erwinia) også går på løk.
Plantehelse; best mulig gjødsling og sprøyting
Generelt sett kan ikke bakterier angripe friske planter. De trenger et sår eller område med dødt materiale for å infisere. Sprøyteskader, soppangrep, slag av kunstgjødsel, tripsangrep og hagl kan alle gi inngangsporter for bakterier.
Ett tiltak er å stille gjødselsprederen til å hive gjødsla mer oppover enn rett ut. Da vil gjødsla «regne» mer ned og ikke slå like hardt på bladverket. Vær obs på at dette vil kunne gi mer ujevnt spredebilde, så å ha en sentrifugalspreder som ikke kaster så langt kan være bedre. Poenget er å hindre gjødselkulene å slå hull på bladverket. Det vil også være bra å radgjødsle for de som har mulighet til det. Ikke gi mer nitrogen enn behovet og ikke gi nitrogen for seint i sesongen. Bladgjødslinger bør foretas på kveldstid slik at sola ikke svir bladverket.
Nyere studier i Danmark viser til at mangel på kalsium, type bladrandskade, kan gi mer bakterieråte. I forsøk hadde løk med størst råteangrep minst innhold av kalsium, så dette må vi se mer på.
Det er viktig å holde åkeren ren for ugras, men kraftige doser med ugrasmiddel kan svi bladene. Det er en tommelfingerregel at man ikke bør overskride 100-120 ml/g i samla dose per behandling for gul kepa, og 80-100 ml/g i samla dose per behandling for rød kepa etter oppspiring og frem til løkplantene begynner å legge ut bladene. Innenfor disse sumdosene kan vi da gå opp og ned på dosen til enkeltmidlene alt etter hvilke ugras man har og anbefalte maksdoser av enkelte midler. Når bladene ligger mer utover må vi går mer ned i dosene.
Det er viktig å følge godt med på åkeren med tanke på fare for sopp og skadedyr. Timing av soppbehandlingene ut ifra det rådende klimaet er viktig å passe på. Det er også viktig å sjekke åkeren for trips og behandle dersom trips kan bli et problem. Det er gjerne mest trips når det er varmt og kornet gulner. I Norge er det sjelden behov for å behandle mer enn en gang mot trips. Det passer ofte samtidig med første soppsprøyting.
Vanning og opptørking
Jordsprut vil føre bakterier fra bakken og opp på bladverket. Dersom det er skader i bladverket, vil bakteriene ha gode muligheter til å gå inn i løken. Dersom man kan stille inn sprederen slik at vannet ikke slår hardt vil der være gunstig. Dråpenes nedslag bør ikke sees. Det er viktig at løken tørker opp godt mellom vanningene og ikke står med fuktige blader over lang tid. Trapp ned på vanning når det nærmer seg rykking.
Rykking, høsting og tørking
I 2009 utformet NLR forholdsregler ved innhøsting og tørking av løk for å redusere videre problemer med råte. Dette er fortsatt gjeldene råd og gjengis under:
- Det må være tørre forhold under rykking. Vent også til det har tørket opp etter doggfall. Dette er den viktigste «kjøreregelen» du bør overholde.
- Det er en fordel om du ved rykking fordeler løken over hele senga.
- Vurder å droppe topping hvis det er råte i feltet, gjennomfør heller tradisjonell rykking og bakketørking om det er mulig
- Velger du likevel å kutte bladverket, vær spesielt nøye med gode værforhold under topping. Ikke få fuktighet i bladtoppen mellom bladkutting og innkjøring. Fordel med noen timers soltørking. Ikke kutt for kort (minimum 12 cm).
- Høst inn løken under tørre forhold. Vent til doggfall er borte. Dette er like viktig nå som under rykking!
- Unngå å såre løken ved rykking, høsting, transport eller innlagring.
- Hvis det er praktisk mulig, hiv ut løk med råte under innhøsting, og unngå bløthull.
- 1. tørkefase: Rask overflatetørking etter innkjøring (3-7 dg). Ved mistanke om bakterieråte, maks 20 °C. Bruk store luftmengder (full viftekapasitet) og tørr luft (må muligens fyre opp til 20 °C for å få til tørr luft). Bruk uteluft. Denne prosessen skal skje raskt.
- 2. tørkefase: Ettertørking av løkhals og 2-4 skall og skallfarge: Reduser luftmengden til 150-300 m3/t/time, bruk tørr luft RH 40-60 %, maks 20-22 °C. Varighet: tidligløk min. 10 dager (helst lengre), seinere løk 3-4 uker.
