Fornying av enga når plantedekke er for dårlig, eller ugraset tar overhånd er viktig for å utnytte arealet best mulig, til å produsere mest mulig grovfôr. Forsøk viser at det er stor avlingsgevinst ved å fornye enga der dette er tilfellet. Avlingsnivået påvirker også grovfôrøkonomien sterkt, derfor er det viktig å ha ei eng med et tett og godt plantedekke som grunnlag for å ta ut store avlinger.
Full fornying ved direktesåing kan i mange tilfeller være et godt alternativ når det er behov for å ta opp igjen enga. Det er flere fordeler ved å fornye enga på en forenkla måte. Det gir redusert fare for erosjon og tap av næringsstoffer. En sparer gjerne kostnader i form av redusert diesel og tidsbruk, særlig der jorda er tungdrevet og med mye stein. Ved å unngå jordarbeiding opprettholder en også aggregatstabiliteten i jorda, i tillegg til at man opprettholder moldinnholdet på enkelte jordarter. Alt dette gir en klar klima- og miljøgevinst.
Det er likevel noen forhold som kan gjøre at det er uaktuelt med direktesåing ved full fornying av enga. Er det for eksempel dreneringsbehov, eller kjøre- og pakkeskader på jorda er det drenering og plogen som må til for å rette opp i de skadene. Hvis det er et stort etterslep på kalking så er det store mengder kalk som skal til for å få pH opp på et tilfredsstillende nivå, da må den moldes inn i jorda. I slike tilfeller er det lite aktuelt med direktesåing.
Blanke ark
Når en skal fornye enga ved direktesåing er kjemisk brakking helt nødvendig. Dette er eneste mulighet for å bli kvitt problemugras fra den gamle enga, og avgjørende for å lykkes med etableringa av det nysådde graset. Såing på ubrakka eng vil ofte bli mislykka, da etablerte planter utkonkurrerer nyspirt grasfrø. Ved kjemisk brakking av eng må en bruke anbefalt dose med glyfosat (se etikett for det aktuelle middelet). Denne dosen er ofte for lav til å få god effekt på for eksempel høymole og hundekjeks. Da må en enten øke dosen eller bruke normaldose med et aktuelt lavdosemiddel i tillegg for å få bedre virkning på disse.
Tidspunkt og strategi
For å lykkes med direktesåing av eng er det avgjørende at du sikrer jordkontakt med frøet og at det er jordråme nok i tida etter såing. Forsøk og praktisk erfaring viser at det er en stor risiko for å mislykkes om det kommer tørke når frøet er nyspirt. Såing tidlig om våren er derfor en ganske sikker strategi. Hvis en skal direkteså senere på sommeren, bør en se det i sammenheng med værmelding og ikke så inn mot en evt. tørkeperiode. En aktuell strategi kan derfor være brakking om høsten, og såing tidlig om våren. Vær obs på at døde planterester skiller ut spirehemmende stoffer, så å fjerne daugras med ei ugrasharv eller liknende kan være en fordel. En god strategi for å unngå spirehemming er å så på ubrakka grasmark om våren, når graset og ugraset er stort nok til sprøyting (3-4blad på kveke). Brakkinga må da skje 5-7 dager etter såing. Slik klarer en å omgå det som blir skilt ut av spiregift etter sprøyting. Dette er også en god strategi om en ikke har brakka om høsten, og ønsker å så gjenlegget om våren.
Viktigst med jordkontakt
Det meste av såteknikker og maskiner kan i teorien fungere, så lenge grasfrøet får jordkontakt og det blir god tilgang på fuktighet, lys og varme etter såing. Men i denne sammenhengen hvor en tenker full fornying av enga er det mest hensiktsmessig med ei maskin som er spesielt konstruert for direktesåing. Det er gjerne maskiner med skållabber eller kniver som skjærer en fure til frøet. De har litt tyngde eller ekstra labbtrykk, noe som gir større sannsynlighet for å få god jordkontakt med frøet. Eksempler på slike maskiner er Vredo, Underhaug, Earth, Moore eller direktesåmaskina fra AS Såmaskiner. Regulering av trykket på skållabben eller kniven er viktig, slik at frøet blir lagt på riktig dybde. Husk å sjekke sådybden jevnlig, denne kan variere etter jordtype og forholdene ved såing. Tromling etter såing er obligatorisk. Det er både for å hindre tap av spirefuktighet og for å lukke jorda rundt frøet. En tung ringtrommel gjør god nytte til dette formålet.
