Drukningsdemo 2023 - lønner det seg å drenere?

NIBIO gjennomførte i 2020 en spørreundersøkelse hos kornbønder på Østlandet om dreneringstilstanden (Hauge et al., 2021). Det var ikke med gårdsbruk fra Midt-Norge i undersøkelsen, men det er ingen grunn til å tro at drenering vil være mindre utslagsgivende hos oss. Resultatene fra spørreundersøkelsen tilsvarte en avlingsøkning på 30 kg/daa pr år fra skifter gårdbrukerne karakteriserte som dårlig til godt drenert i kornproduksjonen i 7 utvalgte år. Skifter hos de samme gårdbrukerne, som var drenert i perioden ga en avlingsøkning på 85 kg/daa pr år.

For å kvalitetssikre differansen i avlingsnivå mellom drenert og udrenert areal, ble det i sommer anlagt et demoforsøk ved lysimeteranlegget på Kvithamar. Arealet er systematisk drenert siltig lettleire med 8 meter avstand mellom drensrørene. På nedre del av anlegget ble drensrørene plugget igjen, mens drensrørene lå med åpne utløp på resten av anlegget. Det ble sådd inn bygg på både «druknet» areal og areal med vanlig drenering. Begge arealene ble innsådd samme dag, høstet samtidig og behandlet likt gjennom vekstsesongen.

Resultatet fra demoforsøket viser 56 kg/daa høyere kornavling på drenert areal enn på druknet areal. Dette ligger klart under avlingsøkningen på 85 kg/daa som det vises til i rapporten fra NIBIO.

Tabell: Avling på drenert og «druknet» areal.

Sommeren 2023 var varmere og tørrere enn normalt på Kvithamar, og dette er nok forklaringen på den lave avlingsdifferansen. Den nærliggende værstasjonen (Vips-landbruk.no) viser nedbørsmengder godt under normalen i juni og juli, mens den lå på normalen i mai og august. Temperaturen lå også noe over normalen, og bidro til økt fordamping. Den lave differansen på avlingsnå mellom druknet og drenert areal på Kvithamar i sommer kan forklares med værforholdene, og det er grunn til å tro at vi ville fått et langt større avlingsutslag i en sommer med normalnedbør og spesielt ved nedbør over normalen.

Er det lønnsomt å drenere kornarealene?

For å kunne vurdere lønnsomheten ved å drenere kornareal, må verdien av avlingsøkningen etter drenering vurderes opp mot kostnaden ved å drenere. I artikkelen Drenering er lønnsomt (Torsteinsen et al) brukes følgende dreneringskostnader:

«Under normalt gode forhold kan en legge ca. 30 meter ferdig grøft pr. time med 2 mann, gravemaskin + traktor og tilhenger/ lesseapparat. Timepriser varierer svært mye, men med utgangspunkt i 900 kr/ time for gravemaskin og 600 for traktor med fører, får vi en arbeidskostnad på ca. 50 kr/ meter.

4-toms dobbeltveggede rør (110 mm) i 6 meters lengder har nå en veiledende pris på ca. 40 kr pr. meter, og du bør bruke for minst en tier i 2-4 mm singel. Legg på litt kostnader til koblinger, litt for transport og tilrigging – og litt til planlegging, og du havner på litt over en hundrelapp pr. meter ferdig grøft. Vi runder nedover til 100 kr/m grøft for å få enkle regnestykker.»

8 meter grøfteavstand gir 125 løpemeter grøft pr. dekar, og en kostnad på 12 500 kr. Regneeksempelet baserer seg på kostnader ved bruk av gravemaskin. Under gunstige forhold og bruk av kjedegraver e.l. kan det være mulig å få gjennomført dreneringen med lavere kostnad, 6 000-8 000 kr/daa.

Tilskudd til drenering ble i sommer hevet til 4000 kr/daa. Ved fratrekk av tilskuddet blir kostnadene ved systematisk drenering 8 500 kr/daa ved bruk av gravemaskin og 2000-4000 ved bruk av kjedegraver.

Tabell: Typiske kostnader ved systematisk drenering ved 8 meters grøfteavstand ved bruk av gravemaskin og kjedegraver, før og etter fratrekk av dreneringstilskudd.

Lønnsomheten ved å drenere opp arealene avhenger av levetid på dreneringsanlegget, kornpris og avlingsøkning etter drenering. Erfaringer viser at drenssystemer på mineraljord har forventet levetid på 30-50 år. Ved å bruke avlingsøkningene fra spørreundersøkelsen til NIBIO og fra demoforsøket på Kvithamar og en kornpris på kr 3,5/kg vil det være lønnsomt å drenere ved bruk av kjedegraver. Ved bruk av gravemaskin vil det være lønnsomt med avlingsøkning på 85 kg/daa og levetid på 30 år. Ved avlingsøkningen som vi fikk i demoforsøket er det lønnsomt ved 50 års levetid på drensgrøftene. Som tidligere nevnt så tror vi at årets registrerte avlingsøkning ikke representerer et gjennomsnittsår, men heller et tørkeår. Vi håper derfor at vi får til å gjennomføre tilsvarende demoforsøk over flere år.

Tabell: Verdi av økt kornavling ved kornpris 3,5 kr/kg.

Demoforsøket er støttet med midler fra Statsforvalteren i Trøndelag (KMP).