Tiltaket har frem til nå vært sett mest på som et tiltak mot avrenning av næringsstoffer, ved at fangvekstene tar opp og binder overskuddsnæring etter kornet. De siste årene har det oppstått en ny interesse for fangvekster, hvor fangvekstenes evne til karbonbinding og jordforbedring har fått mer vekt. I rapporten Fangvekstens økosystemtjenester, gitt ut av NIBIO i 2019, er karbonbinding vurdert til 32 kg karbon/ dekar årlig ved bruk av flerårig raigras.
I tillegg til karbonfangst er forbedret jordstruktur, aggregatstabilitet, porevolum og redusert jordtetthet av stor verdi for avlinger og innsats i korndyrkingen.
Måten en etablerer fangvekster på må bestemmes ut ifra formålet med veksten og hvilke muligheter og begrensninger vekstene, jord, og klima setter. Generelt kan vi si at sannsynligheten for å en godt utviklet bestand av fangvekster er større jo tidligere de blir sådd. Samtidig vil såing senere i sesongen redusere faren for avlingstap for hovedveksten.

Underkultur fra våren

I økologisk kornproduksjon er underkultur av gras og hvitkløver mye brukt. Frøene såes enten samtidig med kornet eller sammen med ugrasharving. Dette er en nokså sikker etableringsmetode og kløveren bidrar med verdifullt nitrogen til neste års vekstsesong. Underkulturen er også nyttig ved at den konkurrerer ut mye av ugraset. I konvensjonell kornproduksjon er denne metoden lite brukt. Det skyldes dels at man er mindre avhengig av nitrogenet som kløveren produserer, og at fordelene ikke veies opp av avlingstapet fangveksten potensielt kan medføre. Det er dessuten nokså begrenset med ugrasmidler en kan bruke uten å skade kløveren. Med det nye fokuset på karbonbinding og ønsket om plantedekke hele året, kan en vårsådd underkultur likevel være aktuelt. Fortrinnsvis på arealer med lite ugraspress, eller ved direktesåing hvor ugraset i mindre grad stimuleres til å spire. For å redusere konkurransen fra underkulturen kan kornet få noen ukers forsprang. Såmetoden kan være frøagreggat påmontert ugrasharv eller trommel, eller såmaskin med grasfrøapparat.

Underkultur i korn
Underkultur av gras og hvitkløver fungerer bra. Frøene såes enten samtidig med kornet eller sammen med ugrasharving. Foto: Hege Sundet

Såing i stående åker eller rett etter tresking

Ved å så fangvekstene når det nærmer seg tresking av kornet, unngår man eventuell konkurranse med kornet. Mens vårsådde fangvekster tåler å stå i skyggen av kornet gjennom sommeren, vil man ved såing i stående åker benytte vekster med rask etablering og kraftig vekst. Det er antall døgngrader om høsten som vil være mest begrensende under norske forhold, og dersom ikke fangvekstene rekker å bli tilstrekkelig store, er nytten av vekstene heller ikke stor. Såing etter tresking med nemolding gir sikrere spiring, men er bare aktuelt ved høsting senest i begynnelsen august. Overflatespredde frø trenger fuktighet for å spire, spesielt store frø som erter og korn. Tidlig såing er derfor ingen garanti for tidlig spiring om det tørre forhold.
For såing i stående åker kan en benytte en vanlig sentrifugalspreder med opptil 24 meter spredebredde for frøstørrelser ned til oljereddik og vikker. Men ved stor spredebredde øker også faren for å knuse frøene. Mindre frø, som gras og kløver vil ikke kunne fly så langt. Flere mindre, elektriske viftespredere montert på bom, eller luftassisterte eksaktspredere vil gi jevnere spredning av små/lette frø. Er det fuktige forhold ved såing kan det også være aktuelt å spre jernsulfat mot snegler, da disse kan gjøre stor skade på nyspirte planter.

Bilde t.h.: Fangvekster kan såes i stående åker med et enkelt såfrøaggregat montert på frontlaster. Foto: Arne Nøkland.

Såing av fangvekster
Foto: Arne Nøkland.

Aktuelle fangvekster

Vekstene har ulike egenskaper og bør velges ut ifra hvilken nytte en ønsker at de skal gjøre. Grasarter binder mest karbon, korsblomstra vekster har dype røtter som løser opp jord og tar opp mye næring. Vikker, rug og havre vokser raskt og gir mye biomasse. Det anbefales å blande vekster med ulike egenskaper. Samtidig må en påse at det ikke brukes vekster som oppformerer vekstskiftesykdommer. Eksempelvis bør korsblomstra vekster unngås i et omløp med oljevekster og vikker unngås der en dyrker erter.

Bilde t.h.: Daikon oljereddik er en aktuell vekst og kan etablere seg forutsatt at det er fuktig nok. Fotografiet til høgre er tatt 11 dager etter såing. Foto: Arne Nøkland.

Daikon fangvekst.
Foto: Arne Nøkland. Høstsådd. Reddik.

Arter og strategier

Tabell 1: viser oversikt over de mest aktuelle artene, muligheter og begrensninger.

Art

Fordeler

Begrensninger

Flerårig raigras, timotei, hundgras

Sikker etablering, binder mye karbon

Må sås som underkultur om våren. Kan konkurrere ved svak dekkvekst.

Hvitkløver

Sikker etablering, nitrogenfikserende

Må sås som underkultur om våren. Begrenser muligheten for kjemisk ugrasbekjempelse.

Oljereddik/Fôrreddik

Dype røtter som henter opp næring fra dypere jordlag. Løser opp jord og drenerer. Utvintrer

Trenger varm høst og næringsoverskudd. Utvintrede planter kan lekke næring.

Vikker

Nitrogenfikserende og hurigvoksende. Noen typer overvintrer.

Bør ikke brukes i vekstskifte med erter.

Honningurt

Rask vekst. God plante for pollinerende innsekter.

Dyrt frø. Behøver coating for å viftespres.

Rug, havre

Rimelig frø, mye biomasse

Rug takler sein såing

Mer avhengig av fukt ved overflatespreding.

Blandinger

Arter med ulike rotsytem- og bladverk kan utnytte mer av jordvolum- og lyset.

Artene bidrar med flere egenskaper

Gir større sikkerhet for etablering, siden sjansen er stor for at noen arter trives.

Kan være vanskeligere å regulere konkurranse med hovedkulturen.

Tabell 2: Oversikt over dyrkingsstrategier i korn og hvordan det påvirker karbondynamikken.

Strategi

Hva påvirkes

Vårkorn med høstpløying

Økt risiko for jorderosjon

Avrenningen av næringsstoffer

Tap av karbon

Vårkorn med fangvekst og vårpløying

Beskytter og fanger karbon

Fotosyntese sommer, høst og eventuelt tidlig vår

Flere typer rotsystemer, N-fiksering

Høstkorn med jordarbeiding

Fotosyntese høst og tidlig vår

Forstyrrelse av jordlivet og tap av karbon ved pløying

Høstkorn med fangvekst som etableres i høsteåret

Beskytter og fanger karbon

Fotosyntese hele året.

Flere typer rotsystemer, N-fiksering

Direktesådd høstkorn

Jorddekke, mindre erosjon og nedbryting, lite forstyrrelse av jordlivet.

Interreg Carbon Farming
Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

Interreg Carbon Farming prosjektet

I Carbon Farming prosjektet har vi samlet kunnskap og informasjon om metoder som har stort potensiale og som er enkle å innføre i landbruket. Ved å bruke fangvekster i åkerdrift i Europa kan nesten EUs årlige utslipp tas opp av plantene, og på sikt, ved 10 - 15 års systemendring, kan karbonet bli en del av jordas karbonlager.

Dette er lavterskelfangst som tar i bruk naturens metoder. Snart kommer en serie faktaark om Topp fem karbonfangst metoder på norsk.

Vil du abonnere på Interreg Carbon Farming sitt nyhetsbrev? Meld deg på her:

Top 5 fangvekster paa norsk
Faktaark fra Carbon Farming prosjektet